En gammeldags julaften

For meg blir det ikke jul uten å ha delt "En gammeldags julaften" fra Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr med elevene. Jeg har pleid å lese hele eventyret for elevene, det tar ca én skoleime, men denne gangen leste elevene selv etter tur. Teksten er tilgjengelig på Bokhylla.no, slik at elevene hadde teksten digitalt på egne PC-er. Én og én leste et passe avsnitt, stoppet opp og valgte selv en medelev til å fortsette lesningen fra skjerm. Innimellom stoppet vi helt opp for å forklare vanskelige ord og snakke om tidsperiode og skikker. Elevene merket seg fort at framkomstmiddelet var hest og slede, og at åstedet for fortellingen var Kristiania.

Denne teksten ga meg anledning til å komme inn på rammefortelling og sjangertrekkene i sagn. I rammefortellingen er løytnanten fortelleren som må tilbringe julen i Kristiania etter sykdom og losjerer hos to jomfruer, hvor han feirer julaften. Sagnet kommer fram litt lenger ut i teksten, når Mor Skau forteller historien hennes mor fortalte, som utspant seg en julenatt i samme by, i Kristiania; om madam Evendsen som går til fropreken i kirken julaften og kommer i gudstjeneste med de døde. Det er denne historien som huskes fra "En gammeldags julaften", historien som skremmer barna og gir leseren frysninger nedover ryggen, der vi ser for oss de døde gripe etter kåpen da madam Evendsen forlater kirken, og at hun finner den igjen liggende istykkerrevet på kirketrappen. Man skal være hardhudet for ikke å grøsse av en slik historie. Det er noe marerittaktig over det å bli grepet etter i flukt, noe de fleste kjenner igjen fra egne drømmer, og nok noe av grunnen til at historien sitter i og huskes lenge etter at den ble fortalt. Rammehistorien om løytnantens sykdom og innlosjering hos de to jomfurer, som han kaller dem, blekner i forhold.


Etterpå snakket vi om jul og julaften,og elevene hadde mye å fortelle. Møte med gammel fortellertradisjon vekket minner om egen jul i moderne tid, med besteforeldre og reiser til fjerne strøk.

Dette ble nye fortellinger om nåtiden, om en annerledes jul med ridning på elefantryggen i Afrika, og tradisjonelle julehistorier om julenissen som ble avslørt og overraskende pakker. Asbjørnsen og Moe leses digitalt på skjerm, uten at stemning og historie forsvinner, men lever videre, ikke fra munn til munn, men digitalt fra skjerm til skjerm. Fortellingen er der fortsatt, og elevene trives både med det gamle og det nye. Slikt blir det skriverier på Facebook av.

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adjektiv er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Tilnærming til novelleanalyse på Facebook

"Abraham hogger ned Isak" er en novelle skrevet av Espen Haavardsholm som elevene leste i lekse og arbeidet med i norsktimen. Siden dette er en VG1-klasse, må tilnærmingen til teksten være forsiktig og nærme seg sjangeren novelleanalyse gradvis. Ofte inviterer skriveoppgavene på videregående til et kort handlingsresymé av den teksten som skal tolkes, derfor fikk elevene i oppdrag å skrive et kort referat på Facebook, der kommentarfeltet er egnet for kortere tekster, noe som er viktig for et referat som del av en større tekst.

Etter at alle var ferdig med handlingsreferatet, gikk vi over til neste oppgave på Facebook: Hva mener du er budskapet i novellen "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm? Ved å skrive selv og se hva andre skriver, blir elevene nødt til å tenke over spørsmålstillingen i oppgaveteksten og lære seg å ta stilling til en tekst de har lest. De ser og lærer av medelevers vurderinger, noe som bidrar til å utvide perspektivet deres på hva som kan komme fram i lesning av tekster, håpet er at de blir reflekterte og kritiske til egne og andres synspunkter og senere våger å gå inn i en faglig diskusjon.

Sterke verbhistorier

Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

Nynorskretting

Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.

Første møte med A-tekst

Forarbeid og gjennomføring

13. oktober var bibliotekaren vår, Gurli Berg Hanssen, i politikkgruppa for å hjelpe oss med å komme i gang med A-tekst fra Retriever. Retriver skriver selv på sine hjemmesider at de er er "Nordens ledende leverandør av blant annet medieovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse". Fylkeskommunen har abbonement på tjenesten, og den er tilgjengelig for elevene mine via It's learning. I utgangspunktet er jo dette glimrende for mine politikkelever. Læreboka kan gi de teorien, men en av de store utfordringene er å koble fagets teoristoff sammen med aktuell politikk. Jeg hadde såvidt vært borti A-tekst selv fra min tid som elev og student, men aldri helt satt meg inn i det. Da er det veldig fint å få hjelp. Presentasjonen klassen min fikk ligger her:

Atekst presentasjon

View more presentations from sersdal.

Etter gjennomgangen fikk elevene en oppgave, hvor et av hovedmålene var å finne ut av hvordan de kunne bruke A-tekst. Grupper fikk tildelt hvert sitt år hvor det hadde vært et regjeringsskifte. De skulle så bruke A-tekst til å finne ut litt om hvorfor regjeringen hadde blitt skiftet ut, hvordan dette var omtalt i media og om det var forskjeller i omtalen hos ulike aviser. I ettertid ser jeg at oppgaven var litt vanskelig. Spesielt i forhold til at veldig få elever har noe særlig bakgrunnskunnskap om regjeringsskifter, bortsett fra kanskje 2005-skiftet. I tillegg var jeg borte fra en av timene de skulle jobbe med dette pga kurs. Samlet sett brukte vi ca fire klokketimer på dette arbeidet. Elevenes nettavisartikler ligger her.

Evaluering

Hvordan syntes vi det fungerte? Etter gjennomføringen fikk elevene en undersøkelse på It's learning hvor de fikk noen spørsmål om kildebruk generelt og om A-tekst spesielt. Her er noen av spørsmålene elevene fikk i spørreundersøkelsen etter gruppearbeidet:

1. Når du jobber med skolearbeid, hvor er det første stedet du leter etter kilder?
2. Hvorfor går du akkurat dit?
3. Hvor mye tid bruker du på å avgjøre om en kilde du finner er troverdig?
4. Hadde du hørt om A-tekst før gruppearbeidet?
5. Hva var bra med A-tekst og hva var dårlig?

Når det gjelder elevenes kildebruk (spørsmål 1-3 over) svarer elevene som følger:

• Seks stykker nevner læreboka som viktigste kilde. Begrunnelsene de gir for dette er nesten utelukkende at de regner med at læreboka er en sikker kilde. "Det er jo en grunn til at det er en lærebok."
• Ut over læreboka er det nettkilder som blir oppgitt: Googlesøk (17 av 24), Wikipedia (10 av 24), Store Norske Leksikon (2 av 24), Aftenposten o.l. (1 av 24), Kvasir (1 av 24), Daria (1 av 24) og Uspesifisert "internett" (3 av 24). De fleste som oppgir andre kilder enn Google og Wikipedia har dette som ett tillegg til en av de to nevnte. Begrunnelsene som ble oppgitt var av typen: "Det er enklest", "det er en vane", "alle mulige kilder kommer opp" eller som en skrev mer konkret: "Det er for det meste de sidene som har hjulpet meg gjennom min harde tid med skolearbeid"... Noen skrev også at det var fordi det var pålitelige kilder, men relativt få hadde dette som en viktig begrunnelse.
• På spørsmål om hvor mye tid som brukes på å avgjøre en kildes troverdighet varierer svarene mye. Litt flere enn halvparten svarer at de ikke bruker lang tid, eventuelt ingen tid, kun "sunn fornuft". Flere elever oppgir at de sjekker flere steder, spesielt på større arbeider/innleveringer (6 av 24), og noen skriver at de først og fremst bruker kilder de "vet er troverdige". Her varierer det litt hvilke kilder dette er, men læreboka, snl.no, caplex.no og Wikipedia ser ut til å være i denne kategorien.

Hva så med det, for elevene, nye verktøyet A-tekst? Kun en elev oppgir at han/hun har kjennskap til det fra før. Da er det veldig gledelig å lese at et klart flertall av elevene var fornøyde med introduksjonen de fikk. På spørsmål om hva som var bra, og hva som ikke var bra, var det egentlig en ganske tydelig gjennomgangstone:

• De fleste elevene mente selve grunnlaget var veldig bra, at man kunne finne konkrete avisartikler, og dermed kunne vurdere kilden på en bedre måte.
• Veldig mange var likevel ikke helt fornøyd med å bruke A-tekst. Flere syntes det var vanskelig å søke og det var vanskelig å finne relevante artikler.
• To sitat som sier mye av det mange kommer inn på er
• "Jeg synes det jeg er vant til å bruke er bedre, men jeg så ikke noe dårlig med det." Og:
• "Det er vanskelig å finne informasjon om et tema man ikke kjenner fra før. For å få gode resultater på a-tekst, tror jeg at man må kunne noen nøkkelord osv. Det er et middel for utdypning, ikke utforskning av temaer."

Elevene er (som de fleste av oss) vanemennesker, og ønsker primært å bruke det de har gode erfaringer med fra før. Enkelt google-søk og wikipedia ser ut til å være rimelig etablert som første søkevei. Dette var jo også i tråd med hva vi forventet. Det er mange av elevene som oppgir at de bruker liten tid på å vurdere kilder. Men om dette er fordi de ser på det som uviktig eller fordi det blir prioritert bort på grunn av tidspress er vanskelig å si. Det tross alt noen som også sier at de ser på flere kilder for å vurdere en kilde. Derimot er det ingen som legger vekt på hvem som har skrevet den aktuelle kilden, med unntak av de som oppgir læreboka som viktigste kilde. Det ble av flere trukket fram som noe positivt med A-tekst at det var klart hvor kilden kom i fra, og at man kunne ta dette med i betraktning i kildevurderingen: "Det er vanskelig til å finne konkrete fakta om det man ser etter, det er mer praktisk ved bruk av ulike synspunkter og vinklinger, noe som er praktisk i politikktimene."

Elevene trenger mer trening og erfaring dersom flere skal dra nytte av A-tekst. De trenger med andre ord tid for å få det til. Så et spørsmål vil jo være om de ønsker eller trenger å ta seg tid? Noen kommenterer at de tross alt fant det stoffet de trengte via en kjent søkevei, google. Samtidig var flere av tilbakemeldingene såpass positive at jeg har lyst til å gjøre et forsøk til på et senere tidspunkt. Men jeg tror det er nødvendig at lærer styrer elevene inn på A-tekst mer enn en gang før det eventuelt blir en vane for elevene å gjøre det på egenhånd. Men jeg tror det er enda viktigere at flere elever blir flinkere til å bruke tid på å vurdere de kildene de faktisk bruker.

Kildefokus i politikk og menneskerettigheter

St. Hallvard vgs har flere utviklingsprosjekter gående. Dette innlegget er tidligere publisert her, men vi vil framover også publisere innlegg på denne fellesbloggen.

Skoleåret 2009/2010 startet så smått et samarbeid mellom Drammen vgs og St. Hallvard vgs i faget politikk og menneskerettigheter. Vi diskuterte bruk av wiki og opprettet sammen en facebookside som et prøveprosjekt inn mot eksamen. På Drammen vgs rullet InnsIKT-prosjektet. En av drivkreftene der, Siv Marit Ersdal, kom med ideen om å koble bibliotekarene på et samarbeid mellom de to skolene. Dermed ble prosjektsøknaden sendt. Og innvilget:) En samleside for utviklingsprosjektene i fylket finner du her.

Vi er igang, og vi har bestemt oss for å fortsette å bruke wiki som hovedredskap. Facebooksiden finnes fortsatt, men vil ikke være et prioritert område. En "synlighetstest" (Trykk "liker" om du ser denne meldingen.) viste at bare 27 av de drøyt 150 tilhengerne siden hadde la merke til oppdateringen vi la ut. Så foreløpig lar vi denne ligge litt mer i ro. Antakelig må man bruke det mer aktivt enn vi gjorde for å lykkes.

På wikien vår ligger det informasjon om prosjektet og om riktig bruk av kilder og lenke til små og store fagprosjekter vi jobber med. Etterhvert vil vi også lage lenkesamling med kilder knytta til temaer i faget. Som tittelen indikerer er det nettopp et kildefokus vi ønsker å ha: Hvilke kilder er gode for elevene? Hvordan finner elevene lettest gode kilder? Hvordan vurdere hva som er gode kilder? Og hvordan referere til kilder på en god måte. Vi ønsker også å få til et samarbeid mellom skolene ved at vi kan kommentere på hverandres fagartikler.

Onsdag 13. oktober hadde politikkgruppa på St.Hallvard vgs kurs i A-tekst ved skolebibliotekar Gurli Berg Hanssen. Deretter jobbet elevene med en gruppeoppgave om regjeringsskifter hvor et hovedmål var at de skulle bli kjent med A-tekst. Erfaringer vi gjorde med dette er tema for neste innlegg fra oss.

Min draum

Etter å ha lese, tolka, skrive og arbeidd med lyriske tekstar fekk elevane i oppdrag å skrive eit stutt dikt med tittelen "Min draum" på Facebook. Overveldande kor kreative og skriveglade elevane er, her kom dikta på rad og rekkje, og det var mange som drøymde ulike draumar. Her kom ønskje om å dra langt vekk, sleppe lekser og ha ein penn som kunne skrive alt.
Elisabeth skreiv:
min draum er å ha ein penn
som kunne skrive alt eg sier

...min draum er å ha ein bil
så trenger eg ikkje å ta buss

min draum er å dra til syden
der er det ikkje så kaldt

min draum er å bli maskin
sa kunne eg banka opp alle som kalte meg taper

Eg har også stor sans for Danial sitt dikt:
Min Draum

Min draum er å vere helt
Min draum er å vere vel-stelt
Min draum er å jobbe ærleg og redelig
...Min draum er å vere eit snilt menneske som er fredeleg
Min draum er å vere flott
Min draum er å vere heilt på topp.

Og Mats opna dikte sitt med desse verselinene:
Min draum er at alle eg er glad i skal ha det bra
for da har eg det bra.

Eg valde å gjere dette for at elevane skulle få høve til å produsere noko sjølve etter å ha arbeidd med tekstar skrive av andre. Dei får innblikk i kor krevjande det er å produsere gode tekstar, og kva dei vil vektleggje når dei veit andre ser det dei skriv. Samstundes er det med på å øve opp kreativiteten deira i å velje ord og uttrykk for bestemte situasjonar. Dei trener på å variere språket sitt, ta i bruk symbol og lydmalande ord, sjå moglegheitene for oppbygginga av dei ulike strofeformen i lyrikken, alt det vi har arbeidd med i gjennomgangen av lyriske tekstar.

Poesimontasjer

Et av kompetansemålene i engelsk vg1 er å produsere sammensatte tekster i digitale medier.Derfor har klassen i en uke jobbet med å lage multimediapresentasjoner av dikt eller sangtekster, såkalte poesimontasjer i engelsktimene. Ved bruk av Windows Media Player, Photostory eller tilsvarende programmer skulle de to og to lage en presentasjon som bestod av lyd, tekst og bilde. Presentasjonene ble evaluert på It's Learning og publisert på Facebooksiden vår. Elevene var veldig flinke og kreative og syntes det var gøy å publisere egne produkter. Vi så på alle felles i klassen og kommenterte dem (bare positive tilbakemeldinger tillatt). I evalueringen av prosjektet ble det konkludert med at dette hadde vært motiverende og lærerikt, både når det gjelder IKT og engelsk. "Det vi gjorde var å tolke dikt og tekster på en annerledes måte". Her er et eksempel på elevenes poesimontasjer:

Finn det nynorskdiktet de likar best

Siste timen før haustferien fekk norskelevane i VG1 i lekse å ta med det nynorskdiktet dei likar best. Det var sjølvsagt nynorsk på timpelanen, vi har fast ein time nynorsk i veka, og eg føler elevane likar det. Det blir ro og systematikk over undervisninga, dei veit at i denne timen er det nynorsk. Timane må leggjast opp med variasjon, elles blir det lett å søkje mot andre arena. Elevane må vere aktive sjølve og ikkje berre sitje som passive mottakarar av bøyingsmønster og riktig ortografi, det er ikkje på den måten dei blir gode nynorskbrukarar, dei må også oppdage den rike kulturen vi har av god litteratur på nynorsk.

Dei hadde gjort seg skikkeleg flid med å finne fram desse dikta, og det gjorde noko med meg å høre dei bli framført av elevane, alle lytta til den som las opp og gav kvarandre applaus etter kvart dikt. Mange av dikta hørte dei for fyrste gong, andre kjende dei godt til, kommentarane var mange etter kvart som dikta vart opplesne.

Tenk det, dette opplevde vi midt i den digitale skuletida, at elevane las opp dikta frå PCane sine og såg opp frå tastaturet for kvart dikt dei lytta til. Dette viser at det er mogleg å kombinere det digitale med den levande, kjenslevarme diktopplesinga, på nynorsk!

På slutten av timen skreiv elevane inn dikta sine på Facebook-gruppa i norsk, i kommentarfeltet etter statusoppdateringa: Skriv nynorskdiktet du likar best her: Og elevane skreiv etter å ha funne, lese og hørt:

Oda Nygard «Frå jordi (ei siste helsing)» av Jostein Avdem Fretland

Alt som kan komma
er komme
og det er meir
...der det kjem frå

Eksperimentet
har teke overhand

Kuvøsa eksploderer.

Av Jostein Avdem Fretland

Einar Boman Rinde Heimkomen son- av Øystein s. Ziener

eg veit ikkje
om de har merka..., sa han
jau, vi har jo det..., sa dei
...ja, altså..., sa han
ja? sa dei
forventningsfulle

over salongbordet
med kaffikoppar fyrstekake
fattigmann mor monsen

jau, de skjønar..., sa han
det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei
ja, for det er vel nokon?
ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten
din? sa dei
kva er det no han heiter igjen...
nei, sa han
nei, sa han

det er han, sa han
kven? sa dei

det er han, sa han
det er han eg er forelska i

så stilla
så redsla
så togna

den tynne lyden
av ei teskje
mot ein porselensasjett
Av Øystein S. Ziener

Rolf Alexander Hansen Røine :
Eit ord
--ein stein

i ei kald elv.

...Ein stein til --

Eg må ha fleire steinar

skal eg kome over.

Av Olav H. Hauge

Shakespeare og diktskriving på Facebook

Som en del av arbeidet med Shakespeare i engelsktimene har elevene sett en animert versjon av Romeo og Juliet, skrevet et handlingsreferat av stykket som ble etterfulgt av en It's Learning test. Elevene fikk så utdelt hvert sitt kjærlighetssitat fra ulike Shakespearestykker (magnetsitater innkjøpt på the Globe Theatre i London). De måtte skrive sitt sitat på Facebookgruppen. Elevene leste så sitt sitat høyt i klassen og måtte prøve å forklare betydningen av det. Liker knappen ble flittig benyttet, Shakespeare er god på å uttrykke kjærlighet, for eksempel:

I love thee, I love but thee,
with a love that shall not die;
till the sun grows cold
and the stars grow old (Romeo and Juliet)

Hear my soul speak
Of the very instant that I saw you,
Did my heart fly at your service (The Tempest)

Love is familiar
Love is a devil
There is no evil angel but love (Love's Labours Lost)

Love looks not with the eyes,
but with the mind; and therefore is
winged cupid painted blind (A Midsummer Night's Dream)

Vi fortsatte så med å jobbe med Shakespeare's dikt Winter som ble brukt som inspirasjon til å skrive egne sansedikt om årstider, høytider eller følelser. Elevene fikk velge om de ville legge ut sitt dikt på Facebookgruppen, noe de fleste gjorde. De gikk så sammen i grupper for å lese diktet sitt for hverandre. I utgangspunktet var det ingen som likte å skrive dikt, men ved å få et oppsett for et sansedikt følte eleven at det gikk mye lettere enn forventet og de var flinke og kreative.

Bruk av metaforer i dikt

Bruk metaforer, var oppgaven i norsktimen, elevene satt i grupper og arbeidet med lyrikk. Etter å ha lest og omtalt Harald Sverdrups dikt "Løvetannens bønn", som står i læreboka Grip Teksten (side 39), ble følgende kjærlighetsdikt brukt som eksempel, der metaforene er hentet fra grønnsakenes verden:

Å, kjære, ditt ansikt er en grønnsakbutikk,
øynene er svarte oliven,
og ørene to grønne kålblad.
På toppen er krøller av kruspersille,
og midt i har du en lekker potet.
Du åpner munnens saftige tomat
og spør meg med rader av gylne maiskorn:
- Når skal vi spise?

Oppgaven til dette diktet var å fullføre på samme vis:

a Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
(...)
b Å kjære, ditt ansikt er et landskap (...)

Elevene satt i grupper og fullførte dikt etter disse innedende linjene, diktene ble lest høyt for alle og deretter skrevet inn på Facebook-gruppa i norsk. Her er et lite utvalg, nyt det:-)

Charlotte Og kjære dit ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris
Og ørene er to grønne seigmenn
På toppen er krøller av sukkerspinn
Og midt i har du en lekker kjærlighet
...Du åpner munnen saftige polkagris
Og spør meg med rader av gylne karameller
• Når skal vi gå å kose oss?

Elisabeth Gruppe: Charlotte, Mustafa, Stian og Elisabeth Å, kjære ditt ansikt er et landskap
Øyne er svarte skjær
Og ørene to grønne trær
Og på toppen krøller av bær
...Og midt i har du en lekker fjær
Du åpner munnen saftige uvær
Og spør meg med rader av gylne solskjær
- Skal vi gå tur?

Ole Henrik Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris,
Og ørene to store kjærligheter.
På toppen er remser med lakrissnører,
Og midt i har du en velformet sjokolade.
...Du åpner munnens store evighetskule,
Og spør meg med rader av små drops:

-Når skal vi spise?

Daniel, Rudip, Maria, Rolfi og Frida
a)Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
øynene dine er runde som tyggiskuler,
og ørene som to rød-svarte peacemerker.
...På toppen er krøller av lakrissnøre,
og midt i det har du en saftig evighetskule.
Du åpner munnens rødlige lepper
og spør meg med godteposer av skogsbærmiks:
- Når skal vi kose oss?

b)Å kjære, ditt ansikt er et landskap av frodighet,
Øynene som to svarte hull,
Og ørene som to små busker.
På toppen er krøller av tang og tare,
Og midt i har et lekkert bjørketre.
Du åpner munnen av snøkrystaller
Og spør meg med elver av fisk
- Når skal vi gå tur?

Bra resultat av produktive elever. Viser at gruppearbeid er givende når elevene får arbeide med oppgaver de liker, flere dikt står på klassens Facebook-gruppe, en lukket gruppe.

Kronprinsen og Global Dignity Day

"Dere kan forandre verden", sa H.K.H. Kronprins Haakon til elevene, da han i forkant av Global Dignity Day, som arrangeres over hele landet 20. oktober, valgte å starte opp på St. Hallvard videregående skole i Lier. Tenk over hvordan du skal bruke din viktigste ressurs, nemlig ditt eget liv, til å gjøre noe positivt, skriver Kongehuset etter H.K.H. Kronprinsens møte med elevene på St. Hallvard, Numedal og Rosthaug videregående skoler.

Kronprinsen møtte elevene med verdighet, tok seg god tid til å prate med Daniel som overrakte H.K.H. Kronprinsen blomster ved ankomst, barna fra Høvik skole, den skolen som er nærmeste nabo til St. Hallvard videregående skole, og de som hadde møtt opp for å ta imot det kongelige besøk. Inne i skolens aula satt spente elever sammen med personalet ved St. Hallvard og andre inviterte, alle reiste seg og hilste H.K.H. Kronprinsen varmt velkommen med stående applaus. H.K.H. Kronprinsen smilte, hilste og vinket, tok plass på første benk og småløp opp på scenen etter at rektor Unni Aadalen hadde åpnet og ønsket velkommen.

"Har dere det bra?" spurte H.K.H. Kronprins Haakon elevene og fikk svar tilbake fra et entusiastisk publikum. Etter å ha snakket om Global Dignity Day og sitt eget engasjement, ga H.K.H. Kronprinsen ordet til Frida som fortalte om sitt frivillige arbeid i slummen på Filippinene. "Da må du gå til venstre rundt hjørnet der, og der er det en trapp", sa H.K.H. Kronprins Haakon til Frida, da han bad henne komme opp på scenen. En avslappet Kronprins som gjorde elevene trygge i møte med Hans Kongelige Høyhet.

Elevene gikk så til sine klasserom for å snakke om verdighet og sette ord på begrepet, Kronprinsen fulgte klasse 2STB inn i timen sammen med lektor Nina Eidsten, veiledere fra MOT, skolens rektor, ordfører, fylkesmenn, presse og inviterte rektorer og skolefolk. Etterpå samlet alle seg i skolens aula, hvor H.K.H. Kronprinsen inviterte noen av elevene til å fortelle sine verdighetshistorier fra scenen, les mer om kongelig verdighet på St. Hallvard i Drammens Tidende. Sterke historier fra elever som våget å stå fram, noe H.K.H. Kronprinsen uttrykte sin beundring for. Etter at hver og en hadde fortalt sin historie, tok H.K.H. Kronprins Haakon hver enkelt varmt i hånden.

Fra å ha gjort "framsnakking" kjent, introduserte nå H.K.H. Kronprinsen begrepet "verdighetshistorie", to ord som i handling må være svært nær hverandre. Gjennom framsnakking følger gode gjerninger fram til våre egne verdighetshistorier. La oss følge opp H.K.H. Kronprins Haakons initiativ og engasjement og bidra til et godt fellesskap i et inkluderende samfunn.

Dette temaet kommer til å bli fulgt opp i timene med elevene, både begrepet framsnakking, som vi har vært inne på, og verdighetshistorier. Kanskje kan elevene dele sine verdighetshistorier med hverandre på Facebook.

Diskutere nyheter på Facebook

Som endel av engelskfaget skal man holde seg oppdatert på nyheter fra den engelskspråklige verden. Vi startet derfor timen idag med å jobbe med de siste dagers store debatt i USA, en eventuell endring av loven som hindrer åpent homofile i det amerikanske forsvaret (den såkalte Don't ask, don't tell). På Facebookgruppen hadde jeg på forhånd lagt ut en artikkel fra The Washington Post om Lady Gagas engasjement i denne saken som skulle leses etter at vi hadde sett en nyhetsreportasje med Lady Gagas tale på en stor demonstrasjon i Portland på mandag.Elevene fikk så i oppgave å skrive sin mening om hvorvidt det amerikanske forvaret bør åpne opp for homofile og kommentere Lady Gagas engasjement i saken. Elevene var veldig reflekterte og engasjerte i sine svar og de leste og kommenterte hverandres innlegg.

Tolke mitt dikt

Etter at elevene hadde skrevet om Mitt dikt på Facebook, var de godt forberedt til skriveøkta i norsk, der de skulle tolke et selvvalgt dikt. De fikk i oppgave å skrive en sammenhengende tekst etter mønsteret for oppsett av dikttolkning i læreboka; Grip teksten.

Siden de på forhånd hadde reflektert rundt et dikt på Facebook, skrevet om hvorfor de likte akkurat det diktet, var de allerede inne i tankegangen rundt lyrikk og lyriske virkemidler. På Facebook hadde de skrevet en kort tekst, nå skulle de gå mer i dybden og skrive en lengre tekst.

Dette viser hvor godt egnet Facebook kan være for å sette i gang en tankeprosess hos elevene som de kan arbeide med senere. De trenger ikke skrive så mye, bare noen få linjer, og der er Facebook løsningen i en forberedelsesfase. Det begrenser seg nemlig selv hvor mye som kan skrives i kommentarfeltet på Facebook.

Internasjonalisering på Facebook

En av planene mine med Facebookgruppen i engelsk var å knytte kontakter med engelskspråklige elever som min klasse kunne kommunisere med på Facebook. Nå ser du ut til at det er store muligheter for at vi kan få til dette. Jeg har, via Facebook selvfølgelig, kommet i kontakt med Juliette Heppell. Hun underviser på en skole i Hounslow, London og regnes som en autoritet på bruken av ny teknologi i undervisningen i England. Hun er tidligere freelance journalist i The Guardian og er en svært kunnskapsrik og engasjert dame. Hun er forøvrig gift med professor Stephen Heppell, som blant annen holdt et foredrag på konferansen Dei gode døma - fra den digitale kvardagen i Bergen i april. Hun er nå medlem av 1sta sin engelskgruppe og ønsker å få flere av sine elever med der! Dette synes jeg virker veldig spennende og håper på et nært samarbeid framover.
Les mer om Juliette Heppell her:
http://rubble.heppell.net/juliette_org/About_Me.html
http://www.bbc.co.uk/blogs/thereporters/rorycellanjones/2010/01/playing_games_in_class.html

Mitt dikt

"Finn et dikt du liker godt, skriv opp tittel og forfatter her og si noe om hvorfor du liker akkurat dette diktet." Dette var oppgaven jeg la ut til elevene i VG1 på Facebook. Vi holder på med lyrikk i norskundervisningen, og i tillegg til den andre leksa på It's learning, fikk de i oppdrag å skrive om sitt dikt på Facebook. Jeg gledet meg til å lese det elevene la ut, og utover ettermiddagen og kvelden kom det ene bidraget etter det andre inn på Facebook-gruppa i norsk. Da dette er en lukket gruppe, kan jeg ikke legge ut hele siden til innsyn for alle, men en liten smakebit unner jeg leserne av bloggen:

Diktet "Mauren" av Inger Hagrup. Jeg liker dette diktet fordi dette er et enkelt dikt å lese, men det har en mening og en moral.

"God natt!" av Jo Tenfjord. Jeg liker dette diktet godt, siden det sier noe om hvordan alt i naturen gjør seg klar mot kvelden og natta. Det er skrevet på en koselig måte! Og det er et menneske som sier god natt til alt i verden.

Du må ikke sove - Arnulf Øverland. Jeg liker diktet på grunn av den klare rytmen, gode lyriske virkemidler og et fantastisk budskap!

"Høst" av Jens Bjørneboe.Jeg liker dette diktet fordi det minner meg om høsten. Høsten er en fin tid, og det skjer mye forandring. Diktet handler om akkurat dette, det med at løvet forandrer farget og detter ned fra grenen.

"Visdom" av Arne Garborg.Det jeg liker ved dette diktet er at det er en tankevekker med tanke på hvilken verden vi lever i. Penger har så høy status i dag i forhold til det som virkelig betyr noe. Man kan for ekspempel ha 1000 venner på facebook, men hvor mange av de kan du faktisk åpne deg for og dele dine tanker og følelser med? Diktet er også lett og lese og å forstå, selvom det er på nynorsk.

Det er en glede å lese det elevene skriver om sitt dikt på Facebook. Disse diktene skal elevene få lov å arbeide mer med i lyrikktimene, fordi de skal få lov å arbeide med de diktene de liker best. Elevene fortjener det!

Facebook i engelskundervisningen

Da er klasse 1sta godt i gang med å bruke Facebook i engelsktimene. En lukket faggruppe er etablert og den har blitt brukt til både grammatikk -og skriveøvelser så langt.

Første øvelse var i forbindelse med repetisjon av bruken av adjektiv og adverb. Elevene ble bedt om å beskrive seg selv ved å bruke tre adjektiv og tre adverb. Tanken var at det blir artigere og mer motiverende å jobbe med grammatikk hvis man samtidig kan gjøre det litt personlig. Klassen fikk samtidig mulighet til å bli bedre kjent. Noen kviet seg for å legge ut noe som kunne være feil, så jeg gikk rundt og så igjennom før publisering for de som ønsket det. Mange av elevene samarbeidet og diskuterte rettskrivning og grammatikk og det resulterte i mange gode og kreative beskrivelser.

Andre oppgave var en øvelse i bruken av it is/there is/there are. Her fikk elevene i oppgave å beskrive skolen, klasserommet eller rommet sitt. Jeg så gjennom besvarelsene ettersom de kom inn og gikk så rundt for å rose, rette opp og forklare feil bruk slik at de kunne rette svaret sitt og legge det ut på nytt. Elevene ble bedt om å lese gjennom de andres besvarelser. At det legges ut noe som er feil innimellom må man regne med, det viktigste er at elevene jobber bevisst med et tema, diskuterer og hjelper hverandre.Det er veldig viktig at læreren har fokus på og kommenterer det som er riktig og bra, ikke bare det som er feil.

En øvelse som var svært populær var samskriving på chatten. Elevene skulle gå sammen to og to og skrive en historie. Jeg ga dem begynnelsen på historien og de skulle følge opp ved å skrive annenhver setning i historien. De fikk en fastsatt tid til skrivingen og når de var ferdige skulle de lese sin historie for en annen gruppe. Denne øvelsen førte til mange smil, mye latter og intens skriving i tyve minutter. Enkelte skrev til og med to historier parallelt ved å chatte med to medelever samtidig. Som lærer må man akseptere at man ikke har full kontroll over hva som skrives, hovedhensikten her var å motivere til kreativitet og skriveglede. Øvelsen kan for eksempel også brukes til samskriving av tekstreferat, novelleanalyse og dikt. Igjen så jeg at elevene var flinke til å hjelpe hverandre og jeg assisterte når det var ønskelig. Da historiene ble lest opp gikk jeg rundt og lyttet og det var tydelig at kreativiteten hadde vært stor. Dommen fra elevene var klar - dette vil vi gjøre igjen!

Elevenes fiksjonslitteratur

Før vi skulle begynne på kapitlet om fiksjonslitteratur i norsk VG1, fikk elevene i lekse å skrive om to av de fiksjonstekstene de har lest og likte best. De skulle skrive i OneNote, ca 300 ord. Oppgaven var å gjengi kort handlingen, og si noe om hvorfor de valgte denne teksten framfor andre tekster de har lest.

I timen bad jeg elevene lese høyt eller gjenfortelle det de hadde skrevet, slik at de andre i klassen kunne høre om litteratur de kanskje ikke hadde lest eller hørt om, samtidig som det kunne øke leselysten ved å høre om bøker andre på samme alder leser. Det viste seg at noen hadde valgt det samme, for eksempel Harry Potter-serien, Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, Twilight-serien, romaner av Ingvar Ambjørnsen og Jo Nesbø, og boka Tusen strålende soler, også Knut Hamsuns Victoria leses. Dette viser at spekteret er stort, mange leser, noen leser mye og alle har en roman å dele med andre, noe som tegner godt til å opprette lesesirkel i klassen.

Etter at alle hadde fortalt om sin bok, skrev de på fagsiden på Facebook et kort handlingsreferat med tittel og forfatter. Dette gjør det lett for elevene å finne tilbake til de bøkene de andre i klassen omtalte, samtidig som disse kommentarene blir en liten bokbank for fiksjonslitteratur som de kan klikke seg inn på og få tips og inspirasjon fra til videre lesing.

Kulturmøter, kulturidentitet og musikk

I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.

Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.

Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.

Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å se og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.

Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.

Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.

Ord for dagen

Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.

Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det eleven nevnte som viktig for alle mennesker.

Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).

NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakker, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.

FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.

LastPass - passordbeskyttelse

Mange opererer med flere ulike passord for å få tilgang til de ulike sosiale nettstedene sine, og flere kjenner sikkert igjen situasjonen å sitte der og plutselig ikke huske det passordet du trenger akkurat nå. Dette unngår du hvis du har tatt i bruk LastPass som hjelper deg til å holde rede på passordene dine. Last ned og installer LastPass, legg inn passordene dine på de ulike nettstedene som krever passordtilgang, og du slipper å gå rundt og huske mange passord.

LastPass er gratis, last ned programmet fra lastpass.com velg Internet Explorer (det er den nettleseren som brukes her på skolen). Senere logger du på LastPass med ditt passord, noe som gjøres bare hver gang du går inn på maskinen, da har du automatisk tilgang til de nettstedene du har lagt inn i LastPass-funksjonen. Plasser dem gjerne i grupper du selv oppretter. LastPass lagrer ditt brukernavn og passord, velg selv hva du vil fylle ut når du registrerer deg, gjerne automatisk utfylling og automatisk pålogging på tjenester, det er mest brukt. Det betyr at din LastPass-konto følger deg som bruker, og ikke maskinen. Er du ikke eneste bruker på en maskin, anbefales ikke å legge inn automatisk innlogging via LastPass, velg heller å logge deg på for hver gang, som beskrevet over.

Når du logger deg inn på LastPass, får du opp en meny med ulike funksjoner og valg, her kan du gjøre endringer, se hvilke sider du har vært inne på sist og legge inn egne dokumenter under sikre notater med passordbeskyttelse. Det er altså ikke bare nettsteder som kan sikres med passord.

Grei bruksansvisning hvordan LastPass virker får du her:

Nettvett og Facebook

Bruk nettvett, legg ikke ut ting på nettet du ikke vil ha ut i offentligheten, skriver Aftenposten om en nylig Facebook-"dom" som skaper debatt.

Norsk på Facebook i VG1

Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi på IKT-prosjektet at faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slik gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.

Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.

Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.

Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.

Hvorfor Facebook?

Prosjektet Facebook i læringsarbeidet ble presentert i en norsktime for norskklassen i VG1, og jeg må innrømme jeg ble overrasket over elevenes spørsmål: "Hvorfor skal vi bruke Facebook, er det ikke nok med It's learning?", og "Tror du ikke vi da lettere går inn og sjekker våre egne Facebook-sider i timene, når vi allikevel er på Facebook?".

Jeg hadde nok forventet litt mer entusiasme og glede over å kunne få lov til å bruke Facebook i timene, samtidig som jeg ble imponert over elevenes kritiske spørsmål og relevante problemstillinger. Selvfølgelig hadde jeg tenkt samme tanken selv, men etter å ha orientert dem om prosjektet og den faglige bruken av Facebook, opplevde jeg elevene mer positivt innstilt. Det er bra med et kritisk blikk, det er jo det vi prøver å lære elevene, og slike spørsmål må vi oppmuntre elevene til å komme med, det er derfra de dype og gode diskusjonene kommer.

Det er på Facebook elevene er, det er lettere å nå dem der enn på It's learning; den vanlige læringsplattformen, der oppdateringene skjer raskere, i nær sanntid, enn via mail og flere tasteklikk på It's, som er mer tungvint i bruk for dette formålet. Facebook er et verktøy på lik linje med andre pedagogiske verktøy, som tavle, bok og notatskrivning. Jeg er klar over at fristelsen er stor for å kikke innom sin egen Facebook-side, men så lenge elevene viser respekt for det arbeidet som blir gjort i timene og retter seg etter den form undervisningen blir gitt, håper jeg de holder fokus på det faglige og er på den arenaen vi til enhver tid bruker, enten det gjelder tavleundervising eller digitale verktøy. Jeg velger å stole på at elevene bruker sine egne Facebook-erfaringer positivt i det faglige Facebook-arbeidet, og ikke lar seg forstyrre av egne Facebook-oppdateringer og hendelser. Her ligger gjensidig respekt for skolens mål og intensjoner.

Multitasking er blitt en del av hverdagen for mange av oss, derfor må vi se mulighetene som ligger i det digitale og se på om vi kan bruke disse verktøyene positivt i læringsarbeidet framover. Det gjelder at skolen også retter seg etter den hverdagen elevene er en del av; for hvordan kan skolen klare å holde kontakten med de unge hvis den ikke viser interesse og respekt for deres arena og digitale kompetanse? Derfor skal det bli spennende å se hva Facebook kan bidra med i læringsarbeidet dette skoleåret. Jeg gleder meg.

Prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune

Vi går inn i et spennende skoleår. St. Hallvard videregående skole har fått prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune for å se nærmere på bruken av Facebook i læringsarbeidet, et prosjekt kollega Anita Storm Olsen og jeg skal arbeide med i felles VG1-klasse. Anita tar seg av Facebook i engelskundervisningen, jeg i norskfaget. Vi er spent, Facebook skal brukes aktivt i fagene våre.

Siden elevene er nye her på skolen, de kommer rett fra ungdomsskolen og har kanskje opplevd en annen kultur for bruk av Facebook enn det vi praktiserer her, må vi nok avsette litt tid på å gjøre dem kjent med prosjektet. Hva gjør vi dersom noen nekter å være med på dette eller ikke er på Facebook? Vi kan jo ikke tvinge elevene til å opprette egne profiler. Eller om noen ikke er komfortable med at andre ser det de skriver? Dette er problemstillinger vi må ta hensyn til og som kan bli en realitet, sikkert er det at vi som underviser må ha diskutert dette på forhånd og ha en strategi klar for slike eventualiteter.

Jeg har erfaring med bruk av egen Facebook-side i norsk på VG2 sist skoleår, der var alle elevene på Facebook, og det var slik sett ikke noe problem å opprette egen fagside, hvor de skulle publisere egne kommentartekster og skrive tavleoppslag. Klassen fortsetter også dette skoleåret med egen norskfagside på Facebook med ny fagside for VG3.

Foreldrene må også orienteres, de skal vite hva vi holder på med. Det er mange hensyn å ta, derfor er jeg spent på mitt nye Facebook-skoleår og elevenes reaksjoner. Gleder meg til å samarbeide med Anita og de andre kollegene som har fått IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkekommune. Vi ønsker hverandre lykke til!