tirsdag 26. oktober 2010

Første møte med A-tekst

Forarbeid og gjennomføring
13. oktober var bibliotekaren vår, Gurli Berg Hanssen, i politikkgruppa for å hjelpe oss med å komme i gang med A-tekst fra Retriever. Retriver skriver selv på sine hjemmesider at de er er "Nordens ledende leverandør av blant annet medieovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse". Fylkeskommunen har abbonement på tjenesten, og den er tilgjengelig for elevene mine via It's learning. I utgangspunktet er jo dette glimrende for mine politikkelever. Læreboka kan gi de teorien, men en av de store utfordringene er å koble fagets teoristoff sammen med aktuell politikk. Jeg hadde såvidt vært borti A-tekst selv fra min tid som elev og student, men aldri helt satt meg inn i det. Da er det veldig fint å få hjelp. Presentasjonen klassen min fikk ligger her:
Etter gjennomgangen fikk elevene en oppgave, hvor et av hovedmålene var å finne ut av hvordan de kunne bruke A-tekst. Grupper fikk tildelt hvert sitt år hvor det hadde vært et regjeringsskifte. De skulle så bruke A-tekst til å finne ut litt om hvorfor regjeringen hadde blitt skiftet ut, hvordan dette var omtalt i media og om det var forskjeller i omtalen hos ulike aviser. I ettertid ser jeg at oppgaven var litt vanskelig. Spesielt i forhold til at veldig få elever har noe særlig bakgrunnskunnskap om regjeringsskifter, bortsett fra kanskje 2005-skiftet. I tillegg var jeg borte fra en av timene de skulle jobbe med dette pga kurs. Samlet sett brukte vi ca fire klokketimer på dette arbeidet. Elevenes nettavisartikler ligger her.

Evaluering
Hvordan syntes vi det fungerte? Etter gjennomføringen fikk elevene en undersøkelse på It's learning hvor de fikk noen spørsmål om kildebruk generelt og om A-tekst spesielt. Her er noen av spørsmålene elevene fikk i spørreundersøkelsen etter gruppearbeidet:
  1. Når du jobber med skolearbeid, hvor er det første stedet du leter etter kilder?
  2. Hvorfor går du akkurat dit?
  3. Hvor mye tid bruker du på å avgjøre om en kilde du finner er troverdig?
  4. Hadde du hørt om A-tekst før gruppearbeidet?
  5. Hva var bra med A-tekst og hva var dårlig?
Når det gjelder elevenes kildebruk (spørsmål 1-3 over) svarer elevene som følger:

  • Seks stykker nevner læreboka som viktigste kilde. Begrunnelsene de gir for dette er nesten utelukkende at de regner med at læreboka er en sikker kilde. "Det er jo en grunn til at det er en lærebok."
  • Ut over læreboka er det nettkilder som blir oppgitt: Googlesøk (17 av 24), Wikipedia (10 av 24), Store Norske Leksikon (2 av 24), Aftenposten o.l. (1 av 24), Kvasir (1 av 24), Daria (1 av 24) og Uspesifisert "internett" (3 av 24). De fleste som oppgir andre kilder enn Google og Wikipedia har dette som ett tillegg til en av de to nevnte. Begrunnelsene som ble oppgitt var av typen: "Det er enklest", "det er en vane", "alle mulige kilder kommer opp" eller som en skrev mer konkret: "Det er for det meste de sidene som har hjulpet meg gjennom min harde tid med skolearbeid"... Noen skrev også at det var fordi det var pålitelige kilder, men relativt få hadde dette som en viktig begrunnelse.
  • På spørsmål om hvor mye tid som brukes på å avgjøre en kildes troverdighet varierer svarene mye. Litt flere enn halvparten svarer at de ikke bruker lang tid, eventuelt ingen tid, kun "sunn fornuft". Flere elever oppgir at de sjekker flere steder, spesielt på større arbeider/innleveringer (6 av 24), og noen skriver at de først og fremst bruker kilder de "vet er troverdige". Her varierer det litt hvilke kilder dette er, men læreboka, snl.no, caplex.no og Wikipedia ser ut til å være i denne kategorien.
Hva så med det, for elevene, nye verktøyet A-tekst? Kun en elev oppgir at han/hun har kjennskap til det fra før. Da er det veldig gledelig å lese at et klart flertall av elevene var fornøyde med introduksjonen de fikk. På spørsmål om hva som var bra, og hva som ikke var bra, var det egentlig en ganske tydelig gjennomgangstone:
  • De fleste elevene mente selve grunnlaget var veldig bra, at man kunne finne konkrete avisartikler, og dermed kunne vurdere kilden på en bedre måte.
  • Veldig mange var likevel ikke helt fornøyd med å bruke A-tekst. Flere syntes det var vanskelig å søke og det var vanskelig å finne relevante artikler.
  • To sitat som sier mye av det mange kommer inn på er
    • "Jeg synes det jeg er vant til å bruke er bedre, men jeg så ikke noe dårlig med det." Og:
    • "Det er vanskelig å finne informasjon om et tema man ikke kjenner fra før. For å få gode resultater på a-tekst, tror jeg at man må kunne noen nøkkelord osv. Det er et middel for utdypning, ikke utforskning av temaer."
Elevene er (som de fleste av oss) vanemennesker, og ønsker primært å bruke det de har gode erfaringer med fra før. Enkelt google-søk og wikipedia ser ut til å være rimelig etablert som første søkevei. Dette var jo også i tråd med hva vi forventet. Det er mange av elevene som oppgir at de bruker liten tid på å vurdere kilder. Men om dette er fordi de ser på det som uviktig eller fordi det blir prioritert bort på grunn av tidspress er vanskelig å si. Det tross alt noen som også sier at de ser på flere kilder for å vurdere en kilde. Derimot er det ingen som legger vekt på hvem som har skrevet den aktuelle kilden, med unntak av de som oppgir læreboka som viktigste kilde. Det ble av flere trukket fram som noe positivt med A-tekst at det var klart hvor kilden kom i fra, og at man kunne ta dette med i betraktning i kildevurderingen: "Det er vanskelig til å finne konkrete fakta om det man ser etter, det er mer praktisk ved bruk av ulike synspunkter og vinklinger, noe som er praktisk i politikktimene."

Elevene trenger mer trening og erfaring dersom flere skal dra nytte av A-tekst. De trenger med andre ord tid for å få det til. Så et spørsmål vil jo være om de ønsker eller trenger å ta seg tid? Noen kommenterer at de tross alt fant det stoffet de trengte via en kjent søkevei, google. Samtidig var flere av tilbakemeldingene såpass positive at jeg har lyst til å gjøre et forsøk til på et senere tidspunkt. Men jeg tror det er nødvendig at lærer styrer elevene inn på A-tekst mer enn en gang før det eventuelt blir en vane for elevene å gjøre det på egenhånd. Men jeg tror det er enda viktigere at flere elever blir flinkere til å bruke tid på å vurdere de kildene de faktisk bruker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar