Profilintervju på Facebook

Saktekster er eitt av dei mange emna elevane i norskfaget på VG1 skal gjennom, ein sjanger dei får svært god nytte av å kunne seinare i livet. Ikkje berre å forstå og tolke ulike sakprosatekster, men også å kunne skrive søknader, gode referat og meldingar til ulike råd og personar. Presist språk og klare formuleringar basert på fakta utan eiga synsing og tolking står sentralt her og må klargjerast for elevane. Dette må elevane få høve til å trene på sjølve, difor er skrivetrening viktig, noko eg i norsktimane freistar å leggje til rette for i så stor grad som mogleg. Her er Facebook det solide verktyet, ofte let eg elevane skrive ei stutt tekst på slutten av timen basert på det emnet vi har gjennomgått. Nokre tekster krev lengre tid for å bli eit godt produkt på det skrivne papiret, som den timen elevane skulle intervjue kvarandre og lage eit portrettintervju av den andre.

Fyrst sat elevane stille og skreiv ned spørsmål dei ville bruke i portrettintervjuet, deretter gjekk dei saman i par og var samde i at det var viktig at dei no samarbeidde med ein eller ei dei ikkje kjende så godt frå før. Dette fann elevane ut av sjølve, og dei valde intervjuobjekta etter kven dei var minst i lag med i skulekvardagen og elles. Det er ikkje så spennande å intervjue bestevennen eller bestevenninna, samstundes såg elevane på dette som ein fin sjanse til å bli betre kjende med fleire i klassa. VG1 er jo det fyrste året på vidaregåande, og klassa har elevar frå meir enn to ungdomsskular, så mange var nye for kvarandre da dei starta opp i haust.

Dei fekk visse retningsliner å halde seg til, som å finne spesielt fram til spennande trekk ved personen dei intervjua, og passe på at dei refererte det personen sa, sjølv om dei skreiv det om med eigne ord, og ikkje leggje orda i munnen på den andre, men stille spørsmål som kravde andre svar enn ja og nei. Etter at intervjua var ferdige, skreiv kvar og ein sin presentasjon av personen, der dei skulle variere med bruk av direkte og indirekte tale i det skrevne intervjuet. Det ferdige produktet skulle vera på ca. ei side som dei skulle leggje ut på faggruppa på Facebook. Det som vart litt problematisk, er at kommentarfeltet på Facebook ikkje eignar seg for så lange tekster, og notat ikkje let seg gjera på ei lukka gruppe, difor opna vi ein diskusjonstråd, eller ordskifte på nynorsk, og limte profilintervjua inn der, for det måtte jo bli profilintervju, i og med at det vart publisert på Facebook, der alle har sin eigen profil.

Fagord og sosialt språk på Facebook

I det digitale klasserommet er orda frå dataverda heime og på sin rette plass blant elevane. Det er få ord dei ikkje veit kva tyder eller kjenner til, og for ein lærar som voks opp med tavle og kritt, og som i fyrste klasse lærte å skrive løkkeskrift med blekk og pennespiss, er mange ord både nye, ukjende og vanskelege. Norskfaget i VG1 blir difor ekstra spennande med kompetansemåla innan fleirspråklegheit, likskapar og skilnader mellom dei nordiske språka og utviklinga innan moderne norsk språk. Særleg moro er det å kunne vurdere språk og sjangrar brukte av representantar for forskjellige yrkesgrupper og i ulike sosiale samanhengar. Her kjem fagorda og orda frå dataverda inn, nok meir daglegdagse for elevane enn dei kan vera for mange vaksne. Oppgåva var å drøfte kva desse orda frå dataverda stod for, henta frå læreboka Grip teksten: cookie, domene, hurtigtast, Java, JPEG, PDF, modem, wlan, ruter, server. Dette var nok godt innarbeidde ord i daglegspråket for dei fleste, utfordringa for elevane vart å forklare noko som var så kjent for dei at dei eigentleg ikkje hadde brukt andre ord enn det omgrepet dei no skulle vise dei kunne, vi snakkar her om den tause kunnskapen. Nokre la til andre ord dei meinte burde forklarast, som betaversjon, brannmur og geek. Kvar elles skulle dette skrivast enn der det hører mest heime? På Facebook, sjølvsagt, det digitale må forklarast på den digitale arenaen, så kjem det til nytte og bruk for fleire. På Facebook blir det lese, delt, brukt og kommentert.

I timen heldt vi oss ikkje berre til fagspråk og ord frå dataverda, vi diskuterte språk brukt innan ulike "sosiale settingar" som elevane seier, og er meir enn dei er klar over sjølve representantar for den språkutviklinga vi les om og har som tema i timen. Etter å ha arbeidd individuelt med dataorda, eller "nerdespråket" som eg hørte ein av elavane kommentere til sidemannen, gjekk elevane i sjølvvalde grupper på fire og oppretta eit dokument i iEtherpad, der dei skulle forklare for kvarandre kva dei oppfatta som skilnaden på sosiolekt og dialekt. Ganske interessant å lesa kva dei skreiv; desse elevane er frå Lier, ein stad som er meir prega av bygd enn by. Der innflyttinga er størst frå Asker og Bærum, som på Tranby og Hennummarka, snakkar dei noko finare enn dei på Nordal, som brukar den gamle Lier-dialekten, ifølgje ei av elevane. Svært interessante kommentarar frå språkmedvetne elevar.

Desse kommentarane skreiv elevane inn på Facebook, etter at dei fyrst hadde arbeidd iEtherpad med refleksjonar rundt sosiolekt eller ikkje på heimstaden sin. Det er talespråkmedvetne elevar med fagord og digital kunnskap. På Facebook blir ikkje denne kunnskapen lenger taus eller einemannseige, han blir uttala og delt med fleire.

Digitalt samansett nynorskdikt

Gruppearbeid med musikkvideo er noko som fell i smak hos elevane. Etter å ha lese og arbeidd med lyrikk, vart vi einige om å lage ein musikkvideo ut frå eit dikt elevane valde sjølve og som dei likte. Elevane skulle vera kreative, diktanalyse hadde dei arbeidd med; tema, innhald, formål og form, i tillegg til dei språklege verkemidla. Ifølgje læreplanen for VG1 skal elevane innan dei skriftlege tekstene kunne

tolke og rerflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

og

gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

Samansette tekster har som eitt av kompetansemåla

beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Elevane fekk i oppgåve å finne fram att eit dikt dei likte, bruke det diktet og lage ei stutt historie, der dei skulle setje saman tekst, lyd og bilde i ei digital forteljing på maks 3 minutt. Dei skulle lage tittel og finne tema sjølve. Filmane skulle dei publisere på Facebook, slik at alle fekk sjå og høve til å kommentere dei ferdige produkta til kvarandre. Før dei byrja, gjekk vi gjennom sjangeren musikkvideo på nytt, og alle las kapitlet "Musikkvideoen - en sammensatt tekst" på side 45 i læreboka; Grip teksten. Dette var ikkje nytt for elevane, vi har tidlegare arbeidd med reklame og musikkvideo og diskutert dei forskjellige funksjonane knytta til språk og bilde. Sia dette var ferdige produkt utforma av andre som elevane kommenterte, ville eg utfordre elevane til å skape noko sjølve, men som dei likevel fekk høve til å kommentere og reflektere over.

Oppgåva var å lage ei samansett historie på nynorsk, basert på eit dikt, med tekst, bilde og musikk som skulle passe saman. Eit par grupper ønskte å lage si eiga nynorskhistorie, ut frå eit nynorskdikt dei forfatta sjølve, og dei arbeidde da hardt med språket, dette skulle vera riktig, det skulle jo publiserast på Facebook! Dei viste kva dei hadde skrive til meg, eg korrigerte og gav råd om språkleg struktur, slik at dei var trygge på det språklege. Dette var noko meir lettvint for dei som valde å bruke ferdigskrivne dikt.

Etter at alle hadde posta sine filmar på Facebook, såg vi på filmane på storskjerm i klasserommet og applauderte produkta, det vart nesten som ein mini filmfestival. For at alle skulle reflektere over det arbeidet som var gjort, ikkje berre over sitt eige, fekk alle gruppene i oppdrag å kommentere visse filmar, slik at alle fekk kommentarar på sitt produkt.

Gjennom dette arbeidet oppnådde vi både å arbeide med nynorsk, gjere greie for språk i musikkvideo, og sjekke om form, formål og innhald stemte med bilde og musikk i det ferdige produktet, som igjen elevane kommenterte og drøfta, slik det skal gjerast etter læreplanen når ein arbeider med samansette tekster.

Fokus på miljøvern

Klassen jobbet først med teksten Climate Change som omhandler ulike miljøutfordringer i flere verdensdeler. De måtte så skrive et innlegg på Facebook-siden om hva de mener at de selv kan gjøre for å forbedre miljøet. Her kom det mange gode forslag og vi fikk til en fin diskusjon rundt dette temaet. Vi så deretter på og snakket om lenker som jeg hadde lagt ut på Facebook om Earth Hour, miljøkonsekvensene av tsunamien i Japan, issmeltingens konsekvenser for isbjørnen og vi avsluttet med et foredrag av Al Gore som ligger på nettsiden www.ted.com. Dette er en side med taler av verdenskjente eksperter på ulike områder og er en flott digital ressurs å bruke i engelskundervisningen.

Undervisningsopplegg om britiske monarker

Klassen jobbet først med en tekst om britiske monarker i læreboka før de ble satt igang med prosjektarbeid. Hver gruppe skulle presentere en monark ved hjelp av Power Point og presentasjonen måtte inneholde en dramatisering. Mange av gruppene brukte Windows Live Movie Maker til denne dramatiseringen. På Facebook-gruppen la jeg ut linker til det britiske monarkiets hjemmeside og Facebook-side som begge er veldig imponerende og informative. På Facebook skrev elevene også en kort tekst der de skulle argumentere for og mot monarki og republikk. Vi så også traileren om The King's Speech og YouTube-klipp med sangene God Save the Queen, Rule Britannia og Land of Hope and Glory som alle var lagt ut på Facebook-gruppa. Vi så også på BBCs side om det kongelige bryllupet for å aktualisere temaet. Vi avsluttet med å se den siste filmen om Elizabeth l, Elizabeth - The Golden Age. I arbeidet med dette temaet vektla jeg å bruke varierte arbeidsmetoder og medier og at elevene skulle få øving i å lese, lytte, skrive, snakke, dramatisere, diskutere og samarbeide og i å bruke kilder.

Undervisning i amerikansk politikk

Dette temaet ble introdusert ved at jeg gikk gjennom en Power Point om det amerikanske politiske systemet og klassen jobbet deretter med en tekst i boka - Twelve Questions about Politics in the USA. De leste også et utdrag av Obama's tale Yes We Can som så ble analysert. En link til talen i sin helhet ble lagt ut på Facebook-siden og etter å ha hørt den snakket vi om retorikk og hvilke retoriske grep Obama benytter seg av i denne talen og diskuterte hva som gjør Obama til en god taler. Jeg la også ut en link til sangen Dear Mr.President av Pink på Facebook og elevene måtte skrive en kommentar under linken om hvilke politiske saker som blir tatt opp i denne sangen og avgjøre hvorvidt Pink er demokrat eller republikaner med en begrunnelse.

Nynorskarbeid

Det nærmar seg eksamen artium og nokre av nynorskfeila går att. Elevane gjer dei same feila og læraren rettar dei same feila. Det hjelper ikkje at læraren underviser, korrigerer og forklarer, om att og om att, det er elevane sjølve som må sjå kva slags feil dei gjer og forstå kva dei skal gjera for å skrive riktig nynorsk. Difor la eg ut følgjande statusoppdatering på fagsida på Facebook:
Kva slags feil gjorde du i den siste nynorskoppgåva di, og kva er riktig etter at du har retta? Kva vil du arbeide vidare med i nynorsk framover?
Det viste seg at elevane visste sjølve kva dei hadde skrive og korleis dei skulle formulere seg riktig, dette fekk dei fram i kommentarfeltet på Facebook, der dei reflekterte over eigen språkbruk og sette ord på det dei skulle arbeide vidare med. Slik lærte dei, ikkje berre av eiga gransking over eigne feil, men like mye av andre sin refleksjon, fordi dei såg kva medelevane skreiv. Vanlege bokmålsord som frem, man i staden for fram og ein, går att hos fleire, likedan må dobbel bestemming av substantiv og etterstilt eigedomspronomen repeterast, også bøying av sterke verb, merkeleg at så mange slit med bøyinga av verbet; å skrive. Det letnar på trykket at fleire slit med å oppnå dei same ferdigheitene, her vart det delt oppfatta og lært, den beste måten å lære nynorsk på. På Facebook, sjølvsagt!

Irriterende språk og "ord delings feil"

At elevene følger med i den aktuelle språkdebatten trenger verken vi norsklærere, Språkrådet eller kunnskapsministeren bekymre oss over. To aktuelle saker som ble kommentert i nyhetene og på sosiale medier nylig, gikk rett inn i de temaene vi holdt på med i norskfaget i VG3; om det som irriterer oss i språket og orddelingsfeil


Elevene måtte få dette med seg mens det var aktuelt. Norsk stod ikke på timeplanen denne dagen, derfor la jeg ut disse to lenkene på klassens fagside på Facebook, og elevene fikk tilgang til dem umiddelbart. Elevene er jo på Facebook, og gjett om elevene leste og kommenterte, kom med språklige tilbakemeldinger på språk som irriterte dem og på merkelige orddelingsfeil, dermed ble det norsktime på en dag norsk ikke stod på timeplanen.


Å poste noe på elevenes fagside på Facebook, viser hvor lett og aktuell Facebook er for å få faglig kontakt med elevene.

Digital tradering

Hadde eg hatt ei knappenål, hadde eg slept ho i golvet, eg hadde garantert høyrt ho falle, tenkjer eg medan eg hevar blikket frå eigen PC og ser på elevane mine som les Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr på kvar sin PC. Djup konsentrasjon og intens lesnad pregar klasserommet denne norsktimen, eventyrlesing digitalt på bokhylla.no, Noregs største digitale bokhylle med meir enn 40.000 nyare bøker på nett og om lag 8.500 eldre. Her er fortida henta inn i notida, heilt i tråd med “Tekstar i samtid og notid”, tema frå Grip teksten, læreboka for vidaregåande i norsk. Så lettvint og så greitt, lett i vekt og stort i omfang, her er bøkene, samtidsromanane og eventyra som Asbjørnsen og Moe samla inn og skreiv ned for at dei ikkje skulle forsvinne, men bli ivaretekne, digitalt tilgjengelege, eit nettsamarbeid mellom det moderne og det tradisjonelle.

Med eigen PC er elevane berre eit tastetrykk unna "Smørbukk", "Reveenka", "Oskeladden og dei gode hjelparane", "Mannen som skulle stelle heime" og "Gudbrand i Lia". Med utgangspunkt i læreplanmålet i norsk for VG1 “skal elevane kunne vurdere forteljemåtar og verdiar i eit representativt utval samtidstekstar samanlikna med tekstar frå norrøn og samisk litteratur, mytar og folkedikting frå fleire land”, ved mellom anna å gjera seg kjende med eldre forteljartradisjon og folkedikting som eventyra er ein del av. Her kjem fortida inn i samtida, der lesinga er digital og tema tradisjonelt, der vidareformidlinga i klasserommet skal vere munnleg og personleg med eigne variantar, ei praktisering av den munnlege traderingsprosessen.

Dei digitale objekta i fulltekst på nett er med på å ivareta den munnlege forteljinga som i eldre tider vart formidla gjennom den gode forteljarstunda. Sia mobilen, SMS, Facebook og ulike nettspel har sin eigen sjanger med korthistorier og vitsar av ulik kvalitet som fort går av moten og blir tapt, utan at seinare generasjonar går glipp av det store innhaldet, har dette teke over for den munnlege forteljartradisjonen som har halde seg i hevd i generasjonar, da underhaldninga var formidling av historier og samlinga personleg rundt eldstaden i huset; tidlegare tiders samlingspunkt, også kalla kveldssete, ei sosial samling der siste hand på dagens arbeid vart gjort kombinert med historier og siste nytt.

Ved å gje elevane i oppdrag å lesa eventyra digitalt, for så så velje ut eitt eventyr dei skulle attfortelje til heile klassen, var elevane med på å binde saman den tradisjonelle folkediktinga og munnlege overføringa til notida med bruk av moderne teknologi for å bli kjent med eldre tiders historier fortalt på folkemunne. Ved å attfortelje eventyra høgt i klassen, praktiserte elevane tradering på moderne vis, som vil seia at diktinga blir høyrt og oppattfortalt til andre og nye generasjonar. Ein levande forteljartradisjon oppfatta frå den digitale, høgteknologiske bokhylla, men attfortalt på tradisjonelt vis i klasserommet med eigne klassekameratar som levande tilhøyrarar. Kvar og ein hadde si historie å fortelje og kvar og ein fekk nye historier å vidarefortelje, der nye variantar vart skapa neste gong dei vart vidareformidla, ein levande traderingsprosess starta i det digitale klasserommet.

Trudde nokon at dagens digitale ungdom ikkje kan vere gode formidlarar av tradisjonelt stoff som folkeeventyr, mytar og segner? Ikkje etter desse elevanes digitale lesing og munnlege attforteljing, der dei digitalt henta tekstar frå folkediktinga som dei vidarefomidla på tradisjonelt vis, starta ved PC-en som ei digital tradering. Den munnlege forteljartradisjonen er høgst levande i det digitale klasserommet.

Nyheter på engelsk ved hjelp av digitale hjelpemidler

Et av læreplanmålene for vg1 engelsk er å presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser. Når jeg jobber med nyheter benytter jeg meg av en rekke digitale hjelpemidler.

For det første har jeg en mappe med lenker til en rekke engelskspråklige aviser og nyhetskanaler på klassens side på It's Learning. Der kan elevene gå inn hvis de for eksempel blir fort ferdige med andre oppgaver og de oppdaterer seg på den måten på dagens nyheter og får samtidig lesetrening.

Noe annet jeg bruker opptil flere ganger i uken er CNN Student News. Dette er ti minutters nyhetssendinger som er skreddersydde i form og innhold for elever. Nye sendinger produseres hver dag og de består av amerikanske og internasjonale saker. Da starter vi timen med å se nyhetene og følger opp med en diskusjon om noen av sakene.

Klassens Facebookside benyttes også til å legge ut nyhetssaker. Da leser elevene først artikkelen før de blir bedt om å kommentere saken skriftlig og eventuelt kommentere andres innlegg.

En annen nettside som er fin når det gjelder nyheter er BBC Learning English. Der finner man noe som kalles Words in the News som innebærer at man leser og/eller lytter til en nyhetssak. Under artikkelen finner man gloselister med ordforklaringer som også er lest inn. På denne måten kan man jobbe med både lesing, lytting, vokabular, uttale og intonasjon i tillegg til nyheter.

For å motivere til å følge med på nyhetene er også nyhetsquiz populært. Her bruker jeg både egenproduserte konkurranser som besvares i grupper eller nettavisenes egne ukentlige nyhetsquiz.

Menneskerettigheter i engelsktimene og på Facebook

Et av temaene i engelsk vg1 er The Road to Freedom der vi har fokus på menneskerettigheter, menneskerettighetsforkjempere og frigjøringskamper. Vi startet opp temaet med å ha en brainstorming i klassen om human rights og civil rights. Elevene fikk så utlevert hver sin artikkel i FNs menneskerettighetserklæring som de skulle skrive på Facebookgruppen. De måtte deretter lese opp sin artikkel og vi diskuterte hva de innebar. Her fikk elevene altså både lese-, skrive-og samtaletrening.

Vi gikk så igjennom en tekst i boka som omhandler Mahatma Gandhi, Nelson Mandela og Martin Luther King Jr.Vi så deretter utdrag av to av King's mest kjente taler som jeg hadde lagt ut på Facebook, I Have a Dream og I've Been to the Mountaintop, den profetiske talen han holdt dagen før han ble drept. Å vise disse talene på lerret, med høy lyd og i et mørklagt klasserom gjør inntrykk på elevene.

I de påfølgende timene skulle elevene jobbe spesielt med afroamerikansk historie fra Alabama til Obama og de skulle presentere kjente afroamerikanere.En av timene ble lagt opp som et slags rollespill der klassen ble inndelt i hvite og svarte elever, der de svarte ble fratatt en rekke rettigheter og ble behandlet dårligere enn de hvite. Her var jeg veldig bevisst på hvilke elever som fikk rollen som svart. Elevene fikk samtidig en innføring i de såkalte Jim Crow lovene (segregeringslover)ved bruk av Power Point.

Som en avslutning på temaet så klassen filmen Mississippi Burning som deretter ble diskutert i klassen. Klassen gikk så inn på Ku Klux Klans hjemmeside for å lære mer om deres aktivitet idag. Dette var ukjent og sjokkerende for mange av elevene.

Fokuset mitt mens vi jobbet med dette var å prøve og levendegjøre temaet, benytte varierte arbeidsmetoder og engasjere elevene og basert på tilbakemeldinger fra klassen tror jeg vi oppnådde dette.

A Christmas Carol på Facebook

Uken før jul jobbet klassen med Charles Dickens i engelsktimene. Vi gikk først gjennom en Power Point om Dickens med mest fokus på tiden han skrev i og om (Victoriatiden, den industrielle revolusjon) og Dickens som samfunnskritiker. Klassen så deretter den nyeste utgaven av A Christmas Carol og fikk beskjed om å være spesielt fokusert på hvilke områder i samfunnet Dickens kritiserte. Elevene fikk i lekse å skrive på Facebooksiden om temaer og budskap i A Christmas Carol og alle elevene gjorde leksa. Jeg tror det kan være motiverende at det blir veldig synlig for alle hvem som ikke har gjort leksa. Elevene reflekterte godt og hadde mange flotte tanker om hva som er viktig i forhold til våre medmennesker både i jula og resten av året. Noe av det de skrev ble brukt som utgangspunkt for en samtale i klassen om hva som er utfordringer ved vår moderne julefeiring og hvilke grupper i samfunnet som slett ikke ser på jula som årets høydepunkt, men som en spesielt tung tid.