Shakespeare og diktskriving på Facebook

Som en del av arbeidet med Shakespeare i engelsktimene har elevene sett en animert versjon av Romeo og Juliet, skrevet et handlingsreferat av stykket som ble etterfulgt av en It's Learning test. Elevene fikk så utdelt hvert sitt kjærlighetssitat fra ulike Shakespearestykker (magnetsitater innkjøpt på the Globe Theatre i London). De måtte skrive sitt sitat på Facebookgruppen. Elevene leste så sitt sitat høyt i klassen og måtte prøve å forklare betydningen av det. Liker knappen ble flittig benyttet, Shakespeare er god på å uttrykke kjærlighet, for eksempel:

I love thee, I love but thee,
with a love that shall not die;
till the sun grows cold
and the stars grow old (Romeo and Juliet)

Hear my soul speak
Of the very instant that I saw you,
Did my heart fly at your service (The Tempest)

Love is familiar
Love is a devil
There is no evil angel but love (Love's Labours Lost)

Love looks not with the eyes,
but with the mind; and therefore is
winged cupid painted blind (A Midsummer Night's Dream)

Vi fortsatte så med å jobbe med Shakespeare's dikt Winter som ble brukt som inspirasjon til å skrive egne sansedikt om årstider, høytider eller følelser. Elevene fikk velge om de ville legge ut sitt dikt på Facebookgruppen, noe de fleste gjorde. De gikk så sammen i grupper for å lese diktet sitt for hverandre. I utgangspunktet var det ingen som likte å skrive dikt, men ved å få et oppsett for et sansedikt følte eleven at det gikk mye lettere enn forventet og de var flinke og kreative.

Bruk av metaforer i dikt

Bruk metaforer, var oppgaven i norsktimen, elevene satt i grupper og arbeidet med lyrikk. Etter å ha lest og omtalt Harald Sverdrups dikt "Løvetannens bønn", som står i læreboka Grip Teksten (side 39), ble følgende kjærlighetsdikt brukt som eksempel, der metaforene er hentet fra grønnsakenes verden:

Å, kjære, ditt ansikt er en grønnsakbutikk,
øynene er svarte oliven,
og ørene to grønne kålblad.
På toppen er krøller av kruspersille,
og midt i har du en lekker potet.
Du åpner munnens saftige tomat
og spør meg med rader av gylne maiskorn:
- Når skal vi spise?

Oppgaven til dette diktet var å fullføre på samme vis:

a Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
(...)
b Å kjære, ditt ansikt er et landskap (...)

Elevene satt i grupper og fullførte dikt etter disse innedende linjene, diktene ble lest høyt for alle og deretter skrevet inn på Facebook-gruppa i norsk. Her er et lite utvalg, nyt det:-)

Charlotte Og kjære dit ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris
Og ørene er to grønne seigmenn
På toppen er krøller av sukkerspinn
Og midt i har du en lekker kjærlighet
...Du åpner munnen saftige polkagris
Og spør meg med rader av gylne karameller
• Når skal vi gå å kose oss?

Elisabeth Gruppe: Charlotte, Mustafa, Stian og Elisabeth Å, kjære ditt ansikt er et landskap
Øyne er svarte skjær
Og ørene to grønne trær
Og på toppen krøller av bær
...Og midt i har du en lekker fjær
Du åpner munnen saftige uvær
Og spør meg med rader av gylne solskjær
- Skal vi gå tur?

Ole Henrik Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris,
Og ørene to store kjærligheter.
På toppen er remser med lakrissnører,
Og midt i har du en velformet sjokolade.
...Du åpner munnens store evighetskule,
Og spør meg med rader av små drops:

-Når skal vi spise?

Daniel, Rudip, Maria, Rolfi og Frida
a)Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
øynene dine er runde som tyggiskuler,
og ørene som to rød-svarte peacemerker.
...På toppen er krøller av lakrissnøre,
og midt i det har du en saftig evighetskule.
Du åpner munnens rødlige lepper
og spør meg med godteposer av skogsbærmiks:
- Når skal vi kose oss?

b)Å kjære, ditt ansikt er et landskap av frodighet,
Øynene som to svarte hull,
Og ørene som to små busker.
På toppen er krøller av tang og tare,
Og midt i har et lekkert bjørketre.
Du åpner munnen av snøkrystaller
Og spør meg med elver av fisk
- Når skal vi gå tur?

Bra resultat av produktive elever. Viser at gruppearbeid er givende når elevene får arbeide med oppgaver de liker, flere dikt står på klassens Facebook-gruppe, en lukket gruppe.

Kronprinsen og Global Dignity Day

"Dere kan forandre verden", sa H.K.H. Kronprins Haakon til elevene, da han i forkant av Global Dignity Day, som arrangeres over hele landet 20. oktober, valgte å starte opp på St. Hallvard videregående skole i Lier. Tenk over hvordan du skal bruke din viktigste ressurs, nemlig ditt eget liv, til å gjøre noe positivt, skriver Kongehuset etter H.K.H. Kronprinsens møte med elevene på St. Hallvard, Numedal og Rosthaug videregående skoler.

Kronprinsen møtte elevene med verdighet, tok seg god tid til å prate med Daniel som overrakte H.K.H. Kronprinsen blomster ved ankomst, barna fra Høvik skole, den skolen som er nærmeste nabo til St. Hallvard videregående skole, og de som hadde møtt opp for å ta imot det kongelige besøk. Inne i skolens aula satt spente elever sammen med personalet ved St. Hallvard og andre inviterte, alle reiste seg og hilste H.K.H. Kronprinsen varmt velkommen med stående applaus. H.K.H. Kronprinsen smilte, hilste og vinket, tok plass på første benk og småløp opp på scenen etter at rektor Unni Aadalen hadde åpnet og ønsket velkommen.

"Har dere det bra?" spurte H.K.H. Kronprins Haakon elevene og fikk svar tilbake fra et entusiastisk publikum. Etter å ha snakket om Global Dignity Day og sitt eget engasjement, ga H.K.H. Kronprinsen ordet til Frida som fortalte om sitt frivillige arbeid i slummen på Filippinene. "Da må du gå til venstre rundt hjørnet der, og der er det en trapp", sa H.K.H. Kronprins Haakon til Frida, da han bad henne komme opp på scenen. En avslappet Kronprins som gjorde elevene trygge i møte med Hans Kongelige Høyhet.

Elevene gikk så til sine klasserom for å snakke om verdighet og sette ord på begrepet, Kronprinsen fulgte klasse 2STB inn i timen sammen med lektor Nina Eidsten, veiledere fra MOT, skolens rektor, ordfører, fylkesmenn, presse og inviterte rektorer og skolefolk. Etterpå samlet alle seg i skolens aula, hvor H.K.H. Kronprinsen inviterte noen av elevene til å fortelle sine verdighetshistorier fra scenen, les mer om kongelig verdighet på St. Hallvard i Drammens Tidende. Sterke historier fra elever som våget å stå fram, noe H.K.H. Kronprinsen uttrykte sin beundring for. Etter at hver og en hadde fortalt sin historie, tok H.K.H. Kronprins Haakon hver enkelt varmt i hånden.

Fra å ha gjort "framsnakking" kjent, introduserte nå H.K.H. Kronprinsen begrepet "verdighetshistorie", to ord som i handling må være svært nær hverandre. Gjennom framsnakking følger gode gjerninger fram til våre egne verdighetshistorier. La oss følge opp H.K.H. Kronprins Haakons initiativ og engasjement og bidra til et godt fellesskap i et inkluderende samfunn.

Dette temaet kommer til å bli fulgt opp i timene med elevene, både begrepet framsnakking, som vi har vært inne på, og verdighetshistorier. Kanskje kan elevene dele sine verdighetshistorier med hverandre på Facebook.

Diskutere nyheter på Facebook

Som endel av engelskfaget skal man holde seg oppdatert på nyheter fra den engelskspråklige verden. Vi startet derfor timen idag med å jobbe med de siste dagers store debatt i USA, en eventuell endring av loven som hindrer åpent homofile i det amerikanske forsvaret (den såkalte Don't ask, don't tell). På Facebookgruppen hadde jeg på forhånd lagt ut en artikkel fra The Washington Post om Lady Gagas engasjement i denne saken som skulle leses etter at vi hadde sett en nyhetsreportasje med Lady Gagas tale på en stor demonstrasjon i Portland på mandag.Elevene fikk så i oppgave å skrive sin mening om hvorvidt det amerikanske forvaret bør åpne opp for homofile og kommentere Lady Gagas engasjement i saken. Elevene var veldig reflekterte og engasjerte i sine svar og de leste og kommenterte hverandres innlegg.

Tolke mitt dikt

Etter at elevene hadde skrevet om Mitt dikt på Facebook, var de godt forberedt til skriveøkta i norsk, der de skulle tolke et selvvalgt dikt. De fikk i oppgave å skrive en sammenhengende tekst etter mønsteret for oppsett av dikttolkning i læreboka; Grip teksten.

Siden de på forhånd hadde reflektert rundt et dikt på Facebook, skrevet om hvorfor de likte akkurat det diktet, var de allerede inne i tankegangen rundt lyrikk og lyriske virkemidler. På Facebook hadde de skrevet en kort tekst, nå skulle de gå mer i dybden og skrive en lengre tekst.

Dette viser hvor godt egnet Facebook kan være for å sette i gang en tankeprosess hos elevene som de kan arbeide med senere. De trenger ikke skrive så mye, bare noen få linjer, og der er Facebook løsningen i en forberedelsesfase. Det begrenser seg nemlig selv hvor mye som kan skrives i kommentarfeltet på Facebook.

Internasjonalisering på Facebook

En av planene mine med Facebookgruppen i engelsk var å knytte kontakter med engelskspråklige elever som min klasse kunne kommunisere med på Facebook. Nå ser du ut til at det er store muligheter for at vi kan få til dette. Jeg har, via Facebook selvfølgelig, kommet i kontakt med Juliette Heppell. Hun underviser på en skole i Hounslow, London og regnes som en autoritet på bruken av ny teknologi i undervisningen i England. Hun er tidligere freelance journalist i The Guardian og er en svært kunnskapsrik og engasjert dame. Hun er forøvrig gift med professor Stephen Heppell, som blant annen holdt et foredrag på konferansen Dei gode døma - fra den digitale kvardagen i Bergen i april. Hun er nå medlem av 1sta sin engelskgruppe og ønsker å få flere av sine elever med der! Dette synes jeg virker veldig spennende og håper på et nært samarbeid framover.
Les mer om Juliette Heppell her:
http://rubble.heppell.net/juliette_org/About_Me.html
http://www.bbc.co.uk/blogs/thereporters/rorycellanjones/2010/01/playing_games_in_class.html

Mitt dikt

"Finn et dikt du liker godt, skriv opp tittel og forfatter her og si noe om hvorfor du liker akkurat dette diktet." Dette var oppgaven jeg la ut til elevene i VG1 på Facebook. Vi holder på med lyrikk i norskundervisningen, og i tillegg til den andre leksa på It's learning, fikk de i oppdrag å skrive om sitt dikt på Facebook. Jeg gledet meg til å lese det elevene la ut, og utover ettermiddagen og kvelden kom det ene bidraget etter det andre inn på Facebook-gruppa i norsk. Da dette er en lukket gruppe, kan jeg ikke legge ut hele siden til innsyn for alle, men en liten smakebit unner jeg leserne av bloggen:

Diktet "Mauren" av Inger Hagrup. Jeg liker dette diktet fordi dette er et enkelt dikt å lese, men det har en mening og en moral.

"God natt!" av Jo Tenfjord. Jeg liker dette diktet godt, siden det sier noe om hvordan alt i naturen gjør seg klar mot kvelden og natta. Det er skrevet på en koselig måte! Og det er et menneske som sier god natt til alt i verden.

Du må ikke sove - Arnulf Øverland. Jeg liker diktet på grunn av den klare rytmen, gode lyriske virkemidler og et fantastisk budskap!

"Høst" av Jens Bjørneboe.Jeg liker dette diktet fordi det minner meg om høsten. Høsten er en fin tid, og det skjer mye forandring. Diktet handler om akkurat dette, det med at løvet forandrer farget og detter ned fra grenen.

"Visdom" av Arne Garborg.Det jeg liker ved dette diktet er at det er en tankevekker med tanke på hvilken verden vi lever i. Penger har så høy status i dag i forhold til det som virkelig betyr noe. Man kan for ekspempel ha 1000 venner på facebook, men hvor mange av de kan du faktisk åpne deg for og dele dine tanker og følelser med? Diktet er også lett og lese og å forstå, selvom det er på nynorsk.

Det er en glede å lese det elevene skriver om sitt dikt på Facebook. Disse diktene skal elevene få lov å arbeide mer med i lyrikktimene, fordi de skal få lov å arbeide med de diktene de liker best. Elevene fortjener det!

Facebook i engelskundervisningen

Da er klasse 1sta godt i gang med å bruke Facebook i engelsktimene. En lukket faggruppe er etablert og den har blitt brukt til både grammatikk -og skriveøvelser så langt.

Første øvelse var i forbindelse med repetisjon av bruken av adjektiv og adverb. Elevene ble bedt om å beskrive seg selv ved å bruke tre adjektiv og tre adverb. Tanken var at det blir artigere og mer motiverende å jobbe med grammatikk hvis man samtidig kan gjøre det litt personlig. Klassen fikk samtidig mulighet til å bli bedre kjent. Noen kviet seg for å legge ut noe som kunne være feil, så jeg gikk rundt og så igjennom før publisering for de som ønsket det. Mange av elevene samarbeidet og diskuterte rettskrivning og grammatikk og det resulterte i mange gode og kreative beskrivelser.

Andre oppgave var en øvelse i bruken av it is/there is/there are. Her fikk elevene i oppgave å beskrive skolen, klasserommet eller rommet sitt. Jeg så gjennom besvarelsene ettersom de kom inn og gikk så rundt for å rose, rette opp og forklare feil bruk slik at de kunne rette svaret sitt og legge det ut på nytt. Elevene ble bedt om å lese gjennom de andres besvarelser. At det legges ut noe som er feil innimellom må man regne med, det viktigste er at elevene jobber bevisst med et tema, diskuterer og hjelper hverandre.Det er veldig viktig at læreren har fokus på og kommenterer det som er riktig og bra, ikke bare det som er feil.

En øvelse som var svært populær var samskriving på chatten. Elevene skulle gå sammen to og to og skrive en historie. Jeg ga dem begynnelsen på historien og de skulle følge opp ved å skrive annenhver setning i historien. De fikk en fastsatt tid til skrivingen og når de var ferdige skulle de lese sin historie for en annen gruppe. Denne øvelsen førte til mange smil, mye latter og intens skriving i tyve minutter. Enkelte skrev til og med to historier parallelt ved å chatte med to medelever samtidig. Som lærer må man akseptere at man ikke har full kontroll over hva som skrives, hovedhensikten her var å motivere til kreativitet og skriveglede. Øvelsen kan for eksempel også brukes til samskriving av tekstreferat, novelleanalyse og dikt. Igjen så jeg at elevene var flinke til å hjelpe hverandre og jeg assisterte når det var ønskelig. Da historiene ble lest opp gikk jeg rundt og lyttet og det var tydelig at kreativiteten hadde vært stor. Dommen fra elevene var klar - dette vil vi gjøre igjen!

Elevenes fiksjonslitteratur

Før vi skulle begynne på kapitlet om fiksjonslitteratur i norsk VG1, fikk elevene i lekse å skrive om to av de fiksjonstekstene de har lest og likte best. De skulle skrive i OneNote, ca 300 ord. Oppgaven var å gjengi kort handlingen, og si noe om hvorfor de valgte denne teksten framfor andre tekster de har lest.

I timen bad jeg elevene lese høyt eller gjenfortelle det de hadde skrevet, slik at de andre i klassen kunne høre om litteratur de kanskje ikke hadde lest eller hørt om, samtidig som det kunne øke leselysten ved å høre om bøker andre på samme alder leser. Det viste seg at noen hadde valgt det samme, for eksempel Harry Potter-serien, Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, Twilight-serien, romaner av Ingvar Ambjørnsen og Jo Nesbø, og boka Tusen strålende soler, også Knut Hamsuns Victoria leses. Dette viser at spekteret er stort, mange leser, noen leser mye og alle har en roman å dele med andre, noe som tegner godt til å opprette lesesirkel i klassen.

Etter at alle hadde fortalt om sin bok, skrev de på fagsiden på Facebook et kort handlingsreferat med tittel og forfatter. Dette gjør det lett for elevene å finne tilbake til de bøkene de andre i klassen omtalte, samtidig som disse kommentarene blir en liten bokbank for fiksjonslitteratur som de kan klikke seg inn på og få tips og inspirasjon fra til videre lesing.

Kulturmøter, kulturidentitet og musikk

I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.

Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.

Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.

Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å se og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.

Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.

Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.

Ord for dagen

Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.

Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det eleven nevnte som viktig for alle mennesker.

Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).

NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakker, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.

FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.

LastPass - passordbeskyttelse

Mange opererer med flere ulike passord for å få tilgang til de ulike sosiale nettstedene sine, og flere kjenner sikkert igjen situasjonen å sitte der og plutselig ikke huske det passordet du trenger akkurat nå. Dette unngår du hvis du har tatt i bruk LastPass som hjelper deg til å holde rede på passordene dine. Last ned og installer LastPass, legg inn passordene dine på de ulike nettstedene som krever passordtilgang, og du slipper å gå rundt og huske mange passord.

LastPass er gratis, last ned programmet fra lastpass.com velg Internet Explorer (det er den nettleseren som brukes her på skolen). Senere logger du på LastPass med ditt passord, noe som gjøres bare hver gang du går inn på maskinen, da har du automatisk tilgang til de nettstedene du har lagt inn i LastPass-funksjonen. Plasser dem gjerne i grupper du selv oppretter. LastPass lagrer ditt brukernavn og passord, velg selv hva du vil fylle ut når du registrerer deg, gjerne automatisk utfylling og automatisk pålogging på tjenester, det er mest brukt. Det betyr at din LastPass-konto følger deg som bruker, og ikke maskinen. Er du ikke eneste bruker på en maskin, anbefales ikke å legge inn automatisk innlogging via LastPass, velg heller å logge deg på for hver gang, som beskrevet over.

Når du logger deg inn på LastPass, får du opp en meny med ulike funksjoner og valg, her kan du gjøre endringer, se hvilke sider du har vært inne på sist og legge inn egne dokumenter under sikre notater med passordbeskyttelse. Det er altså ikke bare nettsteder som kan sikres med passord.

Grei bruksansvisning hvordan LastPass virker får du her:

Nettvett og Facebook

Bruk nettvett, legg ikke ut ting på nettet du ikke vil ha ut i offentligheten, skriver Aftenposten om en nylig Facebook-"dom" som skaper debatt.

Norsk på Facebook i VG1

Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi på IKT-prosjektet at faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slik gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.

Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.

Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.

Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.