Første møte med A-tekst

Forarbeid og gjennomføring

13. oktober var bibliotekaren vår, Gurli Berg Hanssen, i politikkgruppa for å hjelpe oss med å komme i gang med A-tekst fra Retriever. Retriver skriver selv på sine hjemmesider at de er er "Nordens ledende leverandør av blant annet medieovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse". Fylkeskommunen har abbonement på tjenesten, og den er tilgjengelig for elevene mine via It's learning. I utgangspunktet er jo dette glimrende for mine politikkelever. Læreboka kan gi de teorien, men en av de store utfordringene er å koble fagets teoristoff sammen med aktuell politikk. Jeg hadde såvidt vært borti A-tekst selv fra min tid som elev og student, men aldri helt satt meg inn i det. Da er det veldig fint å få hjelp. Presentasjonen klassen min fikk ligger her:

Atekst presentasjon

View more presentations from sersdal.

Etter gjennomgangen fikk elevene en oppgave, hvor et av hovedmålene var å finne ut av hvordan de kunne bruke A-tekst. Grupper fikk tildelt hvert sitt år hvor det hadde vært et regjeringsskifte. De skulle så bruke A-tekst til å finne ut litt om hvorfor regjeringen hadde blitt skiftet ut, hvordan dette var omtalt i media og om det var forskjeller i omtalen hos ulike aviser. I ettertid ser jeg at oppgaven var litt vanskelig. Spesielt i forhold til at veldig få elever har noe særlig bakgrunnskunnskap om regjeringsskifter, bortsett fra kanskje 2005-skiftet. I tillegg var jeg borte fra en av timene de skulle jobbe med dette pga kurs. Samlet sett brukte vi ca fire klokketimer på dette arbeidet. Elevenes nettavisartikler ligger her.

Evaluering

Hvordan syntes vi det fungerte? Etter gjennomføringen fikk elevene en undersøkelse på It's learning hvor de fikk noen spørsmål om kildebruk generelt og om A-tekst spesielt. Her er noen av spørsmålene elevene fikk i spørreundersøkelsen etter gruppearbeidet:

1. Når du jobber med skolearbeid, hvor er det første stedet du leter etter kilder?
2. Hvorfor går du akkurat dit?
3. Hvor mye tid bruker du på å avgjøre om en kilde du finner er troverdig?
4. Hadde du hørt om A-tekst før gruppearbeidet?
5. Hva var bra med A-tekst og hva var dårlig?

Når det gjelder elevenes kildebruk (spørsmål 1-3 over) svarer elevene som følger:

• Seks stykker nevner læreboka som viktigste kilde. Begrunnelsene de gir for dette er nesten utelukkende at de regner med at læreboka er en sikker kilde. "Det er jo en grunn til at det er en lærebok."
• Ut over læreboka er det nettkilder som blir oppgitt: Googlesøk (17 av 24), Wikipedia (10 av 24), Store Norske Leksikon (2 av 24), Aftenposten o.l. (1 av 24), Kvasir (1 av 24), Daria (1 av 24) og Uspesifisert "internett" (3 av 24). De fleste som oppgir andre kilder enn Google og Wikipedia har dette som ett tillegg til en av de to nevnte. Begrunnelsene som ble oppgitt var av typen: "Det er enklest", "det er en vane", "alle mulige kilder kommer opp" eller som en skrev mer konkret: "Det er for det meste de sidene som har hjulpet meg gjennom min harde tid med skolearbeid"... Noen skrev også at det var fordi det var pålitelige kilder, men relativt få hadde dette som en viktig begrunnelse.
• På spørsmål om hvor mye tid som brukes på å avgjøre en kildes troverdighet varierer svarene mye. Litt flere enn halvparten svarer at de ikke bruker lang tid, eventuelt ingen tid, kun "sunn fornuft". Flere elever oppgir at de sjekker flere steder, spesielt på større arbeider/innleveringer (6 av 24), og noen skriver at de først og fremst bruker kilder de "vet er troverdige". Her varierer det litt hvilke kilder dette er, men læreboka, snl.no, caplex.no og Wikipedia ser ut til å være i denne kategorien.

Hva så med det, for elevene, nye verktøyet A-tekst? Kun en elev oppgir at han/hun har kjennskap til det fra før. Da er det veldig gledelig å lese at et klart flertall av elevene var fornøyde med introduksjonen de fikk. På spørsmål om hva som var bra, og hva som ikke var bra, var det egentlig en ganske tydelig gjennomgangstone:

• De fleste elevene mente selve grunnlaget var veldig bra, at man kunne finne konkrete avisartikler, og dermed kunne vurdere kilden på en bedre måte.
• Veldig mange var likevel ikke helt fornøyd med å bruke A-tekst. Flere syntes det var vanskelig å søke og det var vanskelig å finne relevante artikler.
• To sitat som sier mye av det mange kommer inn på er
• "Jeg synes det jeg er vant til å bruke er bedre, men jeg så ikke noe dårlig med det." Og:
• "Det er vanskelig å finne informasjon om et tema man ikke kjenner fra før. For å få gode resultater på a-tekst, tror jeg at man må kunne noen nøkkelord osv. Det er et middel for utdypning, ikke utforskning av temaer."

Elevene er (som de fleste av oss) vanemennesker, og ønsker primært å bruke det de har gode erfaringer med fra før. Enkelt google-søk og wikipedia ser ut til å være rimelig etablert som første søkevei. Dette var jo også i tråd med hva vi forventet. Det er mange av elevene som oppgir at de bruker liten tid på å vurdere kilder. Men om dette er fordi de ser på det som uviktig eller fordi det blir prioritert bort på grunn av tidspress er vanskelig å si. Det tross alt noen som også sier at de ser på flere kilder for å vurdere en kilde. Derimot er det ingen som legger vekt på hvem som har skrevet den aktuelle kilden, med unntak av de som oppgir læreboka som viktigste kilde. Det ble av flere trukket fram som noe positivt med A-tekst at det var klart hvor kilden kom i fra, og at man kunne ta dette med i betraktning i kildevurderingen: "Det er vanskelig til å finne konkrete fakta om det man ser etter, det er mer praktisk ved bruk av ulike synspunkter og vinklinger, noe som er praktisk i politikktimene."

Elevene trenger mer trening og erfaring dersom flere skal dra nytte av A-tekst. De trenger med andre ord tid for å få det til. Så et spørsmål vil jo være om de ønsker eller trenger å ta seg tid? Noen kommenterer at de tross alt fant det stoffet de trengte via en kjent søkevei, google. Samtidig var flere av tilbakemeldingene såpass positive at jeg har lyst til å gjøre et forsøk til på et senere tidspunkt. Men jeg tror det er nødvendig at lærer styrer elevene inn på A-tekst mer enn en gang før det eventuelt blir en vane for elevene å gjøre det på egenhånd. Men jeg tror det er enda viktigere at flere elever blir flinkere til å bruke tid på å vurdere de kildene de faktisk bruker.

Kildefokus i politikk og menneskerettigheter

St. Hallvard vgs har flere utviklingsprosjekter gående. Dette innlegget er tidligere publisert her, men vi vil framover også publisere innlegg på denne fellesbloggen.

Skoleåret 2009/2010 startet så smått et samarbeid mellom Drammen vgs og St. Hallvard vgs i faget politikk og menneskerettigheter. Vi diskuterte bruk av wiki og opprettet sammen en facebookside som et prøveprosjekt inn mot eksamen. På Drammen vgs rullet InnsIKT-prosjektet. En av drivkreftene der, Siv Marit Ersdal, kom med ideen om å koble bibliotekarene på et samarbeid mellom de to skolene. Dermed ble prosjektsøknaden sendt. Og innvilget:) En samleside for utviklingsprosjektene i fylket finner du her.

Vi er igang, og vi har bestemt oss for å fortsette å bruke wiki som hovedredskap. Facebooksiden finnes fortsatt, men vil ikke være et prioritert område. En "synlighetstest" (Trykk "liker" om du ser denne meldingen.) viste at bare 27 av de drøyt 150 tilhengerne siden hadde la merke til oppdateringen vi la ut. Så foreløpig lar vi denne ligge litt mer i ro. Antakelig må man bruke det mer aktivt enn vi gjorde for å lykkes.

På wikien vår ligger det informasjon om prosjektet og om riktig bruk av kilder og lenke til små og store fagprosjekter vi jobber med. Etterhvert vil vi også lage lenkesamling med kilder knytta til temaer i faget. Som tittelen indikerer er det nettopp et kildefokus vi ønsker å ha: Hvilke kilder er gode for elevene? Hvordan finner elevene lettest gode kilder? Hvordan vurdere hva som er gode kilder? Og hvordan referere til kilder på en god måte. Vi ønsker også å få til et samarbeid mellom skolene ved at vi kan kommentere på hverandres fagartikler.

Onsdag 13. oktober hadde politikkgruppa på St.Hallvard vgs kurs i A-tekst ved skolebibliotekar Gurli Berg Hanssen. Deretter jobbet elevene med en gruppeoppgave om regjeringsskifter hvor et hovedmål var at de skulle bli kjent med A-tekst. Erfaringer vi gjorde med dette er tema for neste innlegg fra oss.

Min draum

Etter å ha lese, tolka, skrive og arbeidd med lyriske tekstar fekk elevane i oppdrag å skrive eit stutt dikt med tittelen "Min draum" på Facebook. Overveldande kor kreative og skriveglade elevane er, her kom dikta på rad og rekkje, og det var mange som drøymde ulike draumar. Her kom ønskje om å dra langt vekk, sleppe lekser og ha ein penn som kunne skrive alt.
Elisabeth skreiv:
min draum er å ha ein penn
som kunne skrive alt eg sier

...min draum er å ha ein bil
så trenger eg ikkje å ta buss

min draum er å dra til syden
der er det ikkje så kaldt

min draum er å bli maskin
sa kunne eg banka opp alle som kalte meg taper

Eg har også stor sans for Danial sitt dikt:
Min Draum

Min draum er å vere helt
Min draum er å vere vel-stelt
Min draum er å jobbe ærleg og redelig
...Min draum er å vere eit snilt menneske som er fredeleg
Min draum er å vere flott
Min draum er å vere heilt på topp.

Og Mats opna dikte sitt med desse verselinene:
Min draum er at alle eg er glad i skal ha det bra
for da har eg det bra.

Eg valde å gjere dette for at elevane skulle få høve til å produsere noko sjølve etter å ha arbeidd med tekstar skrive av andre. Dei får innblikk i kor krevjande det er å produsere gode tekstar, og kva dei vil vektleggje når dei veit andre ser det dei skriv. Samstundes er det med på å øve opp kreativiteten deira i å velje ord og uttrykk for bestemte situasjonar. Dei trener på å variere språket sitt, ta i bruk symbol og lydmalande ord, sjå moglegheitene for oppbygginga av dei ulike strofeformen i lyrikken, alt det vi har arbeidd med i gjennomgangen av lyriske tekstar.

Poesimontasjer

Et av kompetansemålene i engelsk vg1 er å produsere sammensatte tekster i digitale medier.Derfor har klassen i en uke jobbet med å lage multimediapresentasjoner av dikt eller sangtekster, såkalte poesimontasjer i engelsktimene. Ved bruk av Windows Media Player, Photostory eller tilsvarende programmer skulle de to og to lage en presentasjon som bestod av lyd, tekst og bilde. Presentasjonene ble evaluert på It's Learning og publisert på Facebooksiden vår. Elevene var veldig flinke og kreative og syntes det var gøy å publisere egne produkter. Vi så på alle felles i klassen og kommenterte dem (bare positive tilbakemeldinger tillatt). I evalueringen av prosjektet ble det konkludert med at dette hadde vært motiverende og lærerikt, både når det gjelder IKT og engelsk. "Det vi gjorde var å tolke dikt og tekster på en annerledes måte". Her er et eksempel på elevenes poesimontasjer:

Finn det nynorskdiktet de likar best

Siste timen før haustferien fekk norskelevane i VG1 i lekse å ta med det nynorskdiktet dei likar best. Det var sjølvsagt nynorsk på timpelanen, vi har fast ein time nynorsk i veka, og eg føler elevane likar det. Det blir ro og systematikk over undervisninga, dei veit at i denne timen er det nynorsk. Timane må leggjast opp med variasjon, elles blir det lett å søkje mot andre arena. Elevane må vere aktive sjølve og ikkje berre sitje som passive mottakarar av bøyingsmønster og riktig ortografi, det er ikkje på den måten dei blir gode nynorskbrukarar, dei må også oppdage den rike kulturen vi har av god litteratur på nynorsk.

Dei hadde gjort seg skikkeleg flid med å finne fram desse dikta, og det gjorde noko med meg å høre dei bli framført av elevane, alle lytta til den som las opp og gav kvarandre applaus etter kvart dikt. Mange av dikta hørte dei for fyrste gong, andre kjende dei godt til, kommentarane var mange etter kvart som dikta vart opplesne.

Tenk det, dette opplevde vi midt i den digitale skuletida, at elevane las opp dikta frå PCane sine og såg opp frå tastaturet for kvart dikt dei lytta til. Dette viser at det er mogleg å kombinere det digitale med den levande, kjenslevarme diktopplesinga, på nynorsk!

På slutten av timen skreiv elevane inn dikta sine på Facebook-gruppa i norsk, i kommentarfeltet etter statusoppdateringa: Skriv nynorskdiktet du likar best her: Og elevane skreiv etter å ha funne, lese og hørt:

Oda Nygard «Frå jordi (ei siste helsing)» av Jostein Avdem Fretland

Alt som kan komma
er komme
og det er meir
...der det kjem frå

Eksperimentet
har teke overhand

Kuvøsa eksploderer.

Av Jostein Avdem Fretland

Einar Boman Rinde Heimkomen son- av Øystein s. Ziener

eg veit ikkje
om de har merka..., sa han
jau, vi har jo det..., sa dei
...ja, altså..., sa han
ja? sa dei
forventningsfulle

over salongbordet
med kaffikoppar fyrstekake
fattigmann mor monsen

jau, de skjønar..., sa han
det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei
ja, for det er vel nokon?
ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten
din? sa dei
kva er det no han heiter igjen...
nei, sa han
nei, sa han

det er han, sa han
kven? sa dei

det er han, sa han
det er han eg er forelska i

så stilla
så redsla
så togna

den tynne lyden
av ei teskje
mot ein porselensasjett
Av Øystein S. Ziener

Rolf Alexander Hansen Røine :
Eit ord
--ein stein

i ei kald elv.

...Ein stein til --

Eg må ha fleire steinar

skal eg kome over.

Av Olav H. Hauge