Irriterende språk og "ord delings feil"

At elevene følger med i den aktuelle språkdebatten trenger verken vi norsklærere, Språkrådet eller kunnskapsministeren bekymre oss over. To aktuelle saker som ble kommentert i nyhetene og på sosiale medier nylig, gikk rett inn i de temaene vi holdt på med i norskfaget i VG3; om det som irriterer oss i språket og orddelingsfeil


Elevene måtte få dette med seg mens det var aktuelt. Norsk stod ikke på timeplanen denne dagen, derfor la jeg ut disse to lenkene på klassens fagside på Facebook, og elevene fikk tilgang til dem umiddelbart. Elevene er jo på Facebook, og gjett om elevene leste og kommenterte, kom med språklige tilbakemeldinger på språk som irriterte dem og på merkelige orddelingsfeil, dermed ble det norsktime på en dag norsk ikke stod på timeplanen.


Å poste noe på elevenes fagside på Facebook, viser hvor lett og aktuell Facebook er for å få faglig kontakt med elevene.

Digital tradering

Hadde eg hatt ei knappenål, hadde eg slept ho i golvet, eg hadde garantert høyrt ho falle, tenkjer eg medan eg hevar blikket frå eigen PC og ser på elevane mine som les Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr på kvar sin PC. Djup konsentrasjon og intens lesnad pregar klasserommet denne norsktimen, eventyrlesing digitalt på bokhylla.no, Noregs største digitale bokhylle med meir enn 40.000 nyare bøker på nett og om lag 8.500 eldre. Her er fortida henta inn i notida, heilt i tråd med “Tekstar i samtid og notid”, tema frå Grip teksten, læreboka for vidaregåande i norsk. Så lettvint og så greitt, lett i vekt og stort i omfang, her er bøkene, samtidsromanane og eventyra som Asbjørnsen og Moe samla inn og skreiv ned for at dei ikkje skulle forsvinne, men bli ivaretekne, digitalt tilgjengelege, eit nettsamarbeid mellom det moderne og det tradisjonelle.

Med eigen PC er elevane berre eit tastetrykk unna "Smørbukk", "Reveenka", "Oskeladden og dei gode hjelparane", "Mannen som skulle stelle heime" og "Gudbrand i Lia". Med utgangspunkt i læreplanmålet i norsk for VG1 “skal elevane kunne vurdere forteljemåtar og verdiar i eit representativt utval samtidstekstar samanlikna med tekstar frå norrøn og samisk litteratur, mytar og folkedikting frå fleire land”, ved mellom anna å gjera seg kjende med eldre forteljartradisjon og folkedikting som eventyra er ein del av. Her kjem fortida inn i samtida, der lesinga er digital og tema tradisjonelt, der vidareformidlinga i klasserommet skal vere munnleg og personleg med eigne variantar, ei praktisering av den munnlege traderingsprosessen.

Dei digitale objekta i fulltekst på nett er med på å ivareta den munnlege forteljinga som i eldre tider vart formidla gjennom den gode forteljarstunda. Sia mobilen, SMS, Facebook og ulike nettspel har sin eigen sjanger med korthistorier og vitsar av ulik kvalitet som fort går av moten og blir tapt, utan at seinare generasjonar går glipp av det store innhaldet, har dette teke over for den munnlege forteljartradisjonen som har halde seg i hevd i generasjonar, da underhaldninga var formidling av historier og samlinga personleg rundt eldstaden i huset; tidlegare tiders samlingspunkt, også kalla kveldssete, ei sosial samling der siste hand på dagens arbeid vart gjort kombinert med historier og siste nytt.

Ved å gje elevane i oppdrag å lesa eventyra digitalt, for så så velje ut eitt eventyr dei skulle attfortelje til heile klassen, var elevane med på å binde saman den tradisjonelle folkediktinga og munnlege overføringa til notida med bruk av moderne teknologi for å bli kjent med eldre tiders historier fortalt på folkemunne. Ved å attfortelje eventyra høgt i klassen, praktiserte elevane tradering på moderne vis, som vil seia at diktinga blir høyrt og oppattfortalt til andre og nye generasjonar. Ein levande forteljartradisjon oppfatta frå den digitale, høgteknologiske bokhylla, men attfortalt på tradisjonelt vis i klasserommet med eigne klassekameratar som levande tilhøyrarar. Kvar og ein hadde si historie å fortelje og kvar og ein fekk nye historier å vidarefortelje, der nye variantar vart skapa neste gong dei vart vidareformidla, ein levande traderingsprosess starta i det digitale klasserommet.

Trudde nokon at dagens digitale ungdom ikkje kan vere gode formidlarar av tradisjonelt stoff som folkeeventyr, mytar og segner? Ikkje etter desse elevanes digitale lesing og munnlege attforteljing, der dei digitalt henta tekstar frå folkediktinga som dei vidarefomidla på tradisjonelt vis, starta ved PC-en som ei digital tradering. Den munnlege forteljartradisjonen er høgst levande i det digitale klasserommet.

Nyheter på engelsk ved hjelp av digitale hjelpemidler

Et av læreplanmålene for vg1 engelsk er å presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser. Når jeg jobber med nyheter benytter jeg meg av en rekke digitale hjelpemidler.

For det første har jeg en mappe med lenker til en rekke engelskspråklige aviser og nyhetskanaler på klassens side på It's Learning. Der kan elevene gå inn hvis de for eksempel blir fort ferdige med andre oppgaver og de oppdaterer seg på den måten på dagens nyheter og får samtidig lesetrening.

Noe annet jeg bruker opptil flere ganger i uken er CNN Student News. Dette er ti minutters nyhetssendinger som er skreddersydde i form og innhold for elever. Nye sendinger produseres hver dag og de består av amerikanske og internasjonale saker. Da starter vi timen med å se nyhetene og følger opp med en diskusjon om noen av sakene.

Klassens Facebookside benyttes også til å legge ut nyhetssaker. Da leser elevene først artikkelen før de blir bedt om å kommentere saken skriftlig og eventuelt kommentere andres innlegg.

En annen nettside som er fin når det gjelder nyheter er BBC Learning English. Der finner man noe som kalles Words in the News som innebærer at man leser og/eller lytter til en nyhetssak. Under artikkelen finner man gloselister med ordforklaringer som også er lest inn. På denne måten kan man jobbe med både lesing, lytting, vokabular, uttale og intonasjon i tillegg til nyheter.

For å motivere til å følge med på nyhetene er også nyhetsquiz populært. Her bruker jeg både egenproduserte konkurranser som besvares i grupper eller nettavisenes egne ukentlige nyhetsquiz.

Menneskerettigheter i engelsktimene og på Facebook

Et av temaene i engelsk vg1 er The Road to Freedom der vi har fokus på menneskerettigheter, menneskerettighetsforkjempere og frigjøringskamper. Vi startet opp temaet med å ha en brainstorming i klassen om human rights og civil rights. Elevene fikk så utlevert hver sin artikkel i FNs menneskerettighetserklæring som de skulle skrive på Facebookgruppen. De måtte deretter lese opp sin artikkel og vi diskuterte hva de innebar. Her fikk elevene altså både lese-, skrive-og samtaletrening.

Vi gikk så igjennom en tekst i boka som omhandler Mahatma Gandhi, Nelson Mandela og Martin Luther King Jr.Vi så deretter utdrag av to av King's mest kjente taler som jeg hadde lagt ut på Facebook, I Have a Dream og I've Been to the Mountaintop, den profetiske talen han holdt dagen før han ble drept. Å vise disse talene på lerret, med høy lyd og i et mørklagt klasserom gjør inntrykk på elevene.

I de påfølgende timene skulle elevene jobbe spesielt med afroamerikansk historie fra Alabama til Obama og de skulle presentere kjente afroamerikanere.En av timene ble lagt opp som et slags rollespill der klassen ble inndelt i hvite og svarte elever, der de svarte ble fratatt en rekke rettigheter og ble behandlet dårligere enn de hvite. Her var jeg veldig bevisst på hvilke elever som fikk rollen som svart. Elevene fikk samtidig en innføring i de såkalte Jim Crow lovene (segregeringslover)ved bruk av Power Point.

Som en avslutning på temaet så klassen filmen Mississippi Burning som deretter ble diskutert i klassen. Klassen gikk så inn på Ku Klux Klans hjemmeside for å lære mer om deres aktivitet idag. Dette var ukjent og sjokkerende for mange av elevene.

Fokuset mitt mens vi jobbet med dette var å prøve og levendegjøre temaet, benytte varierte arbeidsmetoder og engasjere elevene og basert på tilbakemeldinger fra klassen tror jeg vi oppnådde dette.

A Christmas Carol på Facebook

Uken før jul jobbet klassen med Charles Dickens i engelsktimene. Vi gikk først gjennom en Power Point om Dickens med mest fokus på tiden han skrev i og om (Victoriatiden, den industrielle revolusjon) og Dickens som samfunnskritiker. Klassen så deretter den nyeste utgaven av A Christmas Carol og fikk beskjed om å være spesielt fokusert på hvilke områder i samfunnet Dickens kritiserte. Elevene fikk i lekse å skrive på Facebooksiden om temaer og budskap i A Christmas Carol og alle elevene gjorde leksa. Jeg tror det kan være motiverende at det blir veldig synlig for alle hvem som ikke har gjort leksa. Elevene reflekterte godt og hadde mange flotte tanker om hva som er viktig i forhold til våre medmennesker både i jula og resten av året. Noe av det de skrev ble brukt som utgangspunkt for en samtale i klassen om hva som er utfordringer ved vår moderne julefeiring og hvilke grupper i samfunnet som slett ikke ser på jula som årets høydepunkt, men som en spesielt tung tid.

En gammeldags julaften

For meg blir det ikke jul uten å ha delt "En gammeldags julaften" fra Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr med elevene. Jeg har pleid å lese hele eventyret for elevene, det tar ca én skoleime, men denne gangen leste elevene selv etter tur. Teksten er tilgjengelig på Bokhylla.no, slik at elevene hadde teksten digitalt på egne PC-er. Én og én leste et passe avsnitt, stoppet opp og valgte selv en medelev til å fortsette lesningen fra skjerm. Innimellom stoppet vi helt opp for å forklare vanskelige ord og snakke om tidsperiode og skikker. Elevene merket seg fort at framkomstmiddelet var hest og slede, og at åstedet for fortellingen var Kristiania.

Denne teksten ga meg anledning til å komme inn på rammefortelling og sjangertrekkene i sagn. I rammefortellingen er løytnanten fortelleren som må tilbringe julen i Kristiania etter sykdom og losjerer hos to jomfruer, hvor han feirer julaften. Sagnet kommer fram litt lenger ut i teksten, når Mor Skau forteller historien hennes mor fortalte, som utspant seg en julenatt i samme by, i Kristiania; om madam Evendsen som går til fropreken i kirken julaften og kommer i gudstjeneste med de døde. Det er denne historien som huskes fra "En gammeldags julaften", historien som skremmer barna og gir leseren frysninger nedover ryggen, der vi ser for oss de døde gripe etter kåpen da madam Evendsen forlater kirken, og at hun finner den igjen liggende istykkerrevet på kirketrappen. Man skal være hardhudet for ikke å grøsse av en slik historie. Det er noe marerittaktig over det å bli grepet etter i flukt, noe de fleste kjenner igjen fra egne drømmer, og nok noe av grunnen til at historien sitter i og huskes lenge etter at den ble fortalt. Rammehistorien om løytnantens sykdom og innlosjering hos de to jomfurer, som han kaller dem, blekner i forhold.


Etterpå snakket vi om jul og julaften,og elevene hadde mye å fortelle. Møte med gammel fortellertradisjon vekket minner om egen jul i moderne tid, med besteforeldre og reiser til fjerne strøk.

Dette ble nye fortellinger om nåtiden, om en annerledes jul med ridning på elefantryggen i Afrika, og tradisjonelle julehistorier om julenissen som ble avslørt og overraskende pakker. Asbjørnsen og Moe leses digitalt på skjerm, uten at stemning og historie forsvinner, men lever videre, ikke fra munn til munn, men digitalt fra skjerm til skjerm. Fortellingen er der fortsatt, og elevene trives både med det gamle og det nye. Slikt blir det skriverier på Facebook av.

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.