Profilintervju på Facebook

Saktekster er eitt av dei mange emna elevane i norskfaget på VG1 skal gjennom, ein sjanger dei får svært god nytte av å kunne seinare i livet. Ikkje berre å forstå og tolke ulike sakprosatekster, men også å kunne skrive søknader, gode referat og meldingar til ulike råd og personar. Presist språk og klare formuleringar basert på fakta utan eiga synsing og tolking står sentralt her og må klargjerast for elevane. Dette må elevane få høve til å trene på sjølve, difor er skrivetrening viktig, noko eg i norsktimane freistar å leggje til rette for i så stor grad som mogleg. Her er Facebook det solide verktyet, ofte let eg elevane skrive ei stutt tekst på slutten av timen basert på det emnet vi har gjennomgått. Nokre tekster krev lengre tid for å bli eit godt produkt på det skrivne papiret, som den timen elevane skulle intervjue kvarandre og lage eit portrettintervju av den andre.

Fyrst sat elevane stille og skreiv ned spørsmål dei ville bruke i portrettintervjuet, deretter gjekk dei saman i par og var samde i at det var viktig at dei no samarbeidde med ein eller ei dei ikkje kjende så godt frå før. Dette fann elevane ut av sjølve, og dei valde intervjuobjekta etter kven dei var minst i lag med i skulekvardagen og elles. Det er ikkje så spennande å intervjue bestevennen eller bestevenninna, samstundes såg elevane på dette som ein fin sjanse til å bli betre kjende med fleire i klassa. VG1 er jo det fyrste året på vidaregåande, og klassa har elevar frå meir enn to ungdomsskular, så mange var nye for kvarandre da dei starta opp i haust.

Dei fekk visse retningsliner å halde seg til, som å finne spesielt fram til spennande trekk ved personen dei intervjua, og passe på at dei refererte det personen sa, sjølv om dei skreiv det om med eigne ord, og ikkje leggje orda i munnen på den andre, men stille spørsmål som kravde andre svar enn ja og nei. Etter at intervjua var ferdige, skreiv kvar og ein sin presentasjon av personen, der dei skulle variere med bruk av direkte og indirekte tale i det skrevne intervjuet. Det ferdige produktet skulle vera på ca. ei side som dei skulle leggje ut på faggruppa på Facebook. Det som vart litt problematisk, er at kommentarfeltet på Facebook ikkje eignar seg for så lange tekster, og notat ikkje let seg gjera på ei lukka gruppe, difor opna vi ein diskusjonstråd, eller ordskifte på nynorsk, og limte profilintervjua inn der, for det måtte jo bli profilintervju, i og med at det vart publisert på Facebook, der alle har sin eigen profil.

Fagord og sosialt språk på Facebook

I det digitale klasserommet er orda frå dataverda heime og på sin rette plass blant elevane. Det er få ord dei ikkje veit kva tyder eller kjenner til, og for ein lærar som voks opp med tavle og kritt, og som i fyrste klasse lærte å skrive løkkeskrift med blekk og pennespiss, er mange ord både nye, ukjende og vanskelege. Norskfaget i VG1 blir difor ekstra spennande med kompetansemåla innan fleirspråklegheit, likskapar og skilnader mellom dei nordiske språka og utviklinga innan moderne norsk språk. Særleg moro er det å kunne vurdere språk og sjangrar brukte av representantar for forskjellige yrkesgrupper og i ulike sosiale samanhengar. Her kjem fagorda og orda frå dataverda inn, nok meir daglegdagse for elevane enn dei kan vera for mange vaksne. Oppgåva var å drøfte kva desse orda frå dataverda stod for, henta frå læreboka Grip teksten: cookie, domene, hurtigtast, Java, JPEG, PDF, modem, wlan, ruter, server. Dette var nok godt innarbeidde ord i daglegspråket for dei fleste, utfordringa for elevane vart å forklare noko som var så kjent for dei at dei eigentleg ikkje hadde brukt andre ord enn det omgrepet dei no skulle vise dei kunne, vi snakkar her om den tause kunnskapen. Nokre la til andre ord dei meinte burde forklarast, som betaversjon, brannmur og geek. Kvar elles skulle dette skrivast enn der det hører mest heime? På Facebook, sjølvsagt, det digitale må forklarast på den digitale arenaen, så kjem det til nytte og bruk for fleire. På Facebook blir det lese, delt, brukt og kommentert.

I timen heldt vi oss ikkje berre til fagspråk og ord frå dataverda, vi diskuterte språk brukt innan ulike "sosiale settingar" som elevane seier, og er meir enn dei er klar over sjølve representantar for den språkutviklinga vi les om og har som tema i timen. Etter å ha arbeidd individuelt med dataorda, eller "nerdespråket" som eg hørte ein av elavane kommentere til sidemannen, gjekk elevane i sjølvvalde grupper på fire og oppretta eit dokument i iEtherpad, der dei skulle forklare for kvarandre kva dei oppfatta som skilnaden på sosiolekt og dialekt. Ganske interessant å lesa kva dei skreiv; desse elevane er frå Lier, ein stad som er meir prega av bygd enn by. Der innflyttinga er størst frå Asker og Bærum, som på Tranby og Hennummarka, snakkar dei noko finare enn dei på Nordal, som brukar den gamle Lier-dialekten, ifølgje ei av elevane. Svært interessante kommentarar frå språkmedvetne elevar.

Desse kommentarane skreiv elevane inn på Facebook, etter at dei fyrst hadde arbeidd iEtherpad med refleksjonar rundt sosiolekt eller ikkje på heimstaden sin. Det er talespråkmedvetne elevar med fagord og digital kunnskap. På Facebook blir ikkje denne kunnskapen lenger taus eller einemannseige, han blir uttala og delt med fleire.

Digitalt samansett nynorskdikt

Gruppearbeid med musikkvideo er noko som fell i smak hos elevane. Etter å ha lese og arbeidd med lyrikk, vart vi einige om å lage ein musikkvideo ut frå eit dikt elevane valde sjølve og som dei likte. Elevane skulle vera kreative, diktanalyse hadde dei arbeidd med; tema, innhald, formål og form, i tillegg til dei språklege verkemidla. Ifølgje læreplanen for VG1 skal elevane innan dei skriftlege tekstene kunne

tolke og rerflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

og

gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

Samansette tekster har som eitt av kompetansemåla

beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Elevane fekk i oppgåve å finne fram att eit dikt dei likte, bruke det diktet og lage ei stutt historie, der dei skulle setje saman tekst, lyd og bilde i ei digital forteljing på maks 3 minutt. Dei skulle lage tittel og finne tema sjølve. Filmane skulle dei publisere på Facebook, slik at alle fekk sjå og høve til å kommentere dei ferdige produkta til kvarandre. Før dei byrja, gjekk vi gjennom sjangeren musikkvideo på nytt, og alle las kapitlet "Musikkvideoen - en sammensatt tekst" på side 45 i læreboka; Grip teksten. Dette var ikkje nytt for elevane, vi har tidlegare arbeidd med reklame og musikkvideo og diskutert dei forskjellige funksjonane knytta til språk og bilde. Sia dette var ferdige produkt utforma av andre som elevane kommenterte, ville eg utfordre elevane til å skape noko sjølve, men som dei likevel fekk høve til å kommentere og reflektere over.

Oppgåva var å lage ei samansett historie på nynorsk, basert på eit dikt, med tekst, bilde og musikk som skulle passe saman. Eit par grupper ønskte å lage si eiga nynorskhistorie, ut frå eit nynorskdikt dei forfatta sjølve, og dei arbeidde da hardt med språket, dette skulle vera riktig, det skulle jo publiserast på Facebook! Dei viste kva dei hadde skrive til meg, eg korrigerte og gav råd om språkleg struktur, slik at dei var trygge på det språklege. Dette var noko meir lettvint for dei som valde å bruke ferdigskrivne dikt.

Etter at alle hadde posta sine filmar på Facebook, såg vi på filmane på storskjerm i klasserommet og applauderte produkta, det vart nesten som ein mini filmfestival. For at alle skulle reflektere over det arbeidet som var gjort, ikkje berre over sitt eige, fekk alle gruppene i oppdrag å kommentere visse filmar, slik at alle fekk kommentarar på sitt produkt.

Gjennom dette arbeidet oppnådde vi både å arbeide med nynorsk, gjere greie for språk i musikkvideo, og sjekke om form, formål og innhald stemte med bilde og musikk i det ferdige produktet, som igjen elevane kommenterte og drøfta, slik det skal gjerast etter læreplanen når ein arbeider med samansette tekster.

Fokus på miljøvern

Klassen jobbet først med teksten Climate Change som omhandler ulike miljøutfordringer i flere verdensdeler. De måtte så skrive et innlegg på Facebook-siden om hva de mener at de selv kan gjøre for å forbedre miljøet. Her kom det mange gode forslag og vi fikk til en fin diskusjon rundt dette temaet. Vi så deretter på og snakket om lenker som jeg hadde lagt ut på Facebook om Earth Hour, miljøkonsekvensene av tsunamien i Japan, issmeltingens konsekvenser for isbjørnen og vi avsluttet med et foredrag av Al Gore som ligger på nettsiden www.ted.com. Dette er en side med taler av verdenskjente eksperter på ulike områder og er en flott digital ressurs å bruke i engelskundervisningen.

Undervisningsopplegg om britiske monarker

Klassen jobbet først med en tekst om britiske monarker i læreboka før de ble satt igang med prosjektarbeid. Hver gruppe skulle presentere en monark ved hjelp av Power Point og presentasjonen måtte inneholde en dramatisering. Mange av gruppene brukte Windows Live Movie Maker til denne dramatiseringen. På Facebook-gruppen la jeg ut linker til det britiske monarkiets hjemmeside og Facebook-side som begge er veldig imponerende og informative. På Facebook skrev elevene også en kort tekst der de skulle argumentere for og mot monarki og republikk. Vi så også traileren om The King's Speech og YouTube-klipp med sangene God Save the Queen, Rule Britannia og Land of Hope and Glory som alle var lagt ut på Facebook-gruppa. Vi så også på BBCs side om det kongelige bryllupet for å aktualisere temaet. Vi avsluttet med å se den siste filmen om Elizabeth l, Elizabeth - The Golden Age. I arbeidet med dette temaet vektla jeg å bruke varierte arbeidsmetoder og medier og at elevene skulle få øving i å lese, lytte, skrive, snakke, dramatisere, diskutere og samarbeide og i å bruke kilder.

Undervisning i amerikansk politikk

Dette temaet ble introdusert ved at jeg gikk gjennom en Power Point om det amerikanske politiske systemet og klassen jobbet deretter med en tekst i boka - Twelve Questions about Politics in the USA. De leste også et utdrag av Obama's tale Yes We Can som så ble analysert. En link til talen i sin helhet ble lagt ut på Facebook-siden og etter å ha hørt den snakket vi om retorikk og hvilke retoriske grep Obama benytter seg av i denne talen og diskuterte hva som gjør Obama til en god taler. Jeg la også ut en link til sangen Dear Mr.President av Pink på Facebook og elevene måtte skrive en kommentar under linken om hvilke politiske saker som blir tatt opp i denne sangen og avgjøre hvorvidt Pink er demokrat eller republikaner med en begrunnelse.

Nynorskarbeid

Det nærmar seg eksamen artium og nokre av nynorskfeila går att. Elevane gjer dei same feila og læraren rettar dei same feila. Det hjelper ikkje at læraren underviser, korrigerer og forklarer, om att og om att, det er elevane sjølve som må sjå kva slags feil dei gjer og forstå kva dei skal gjera for å skrive riktig nynorsk. Difor la eg ut følgjande statusoppdatering på fagsida på Facebook:
Kva slags feil gjorde du i den siste nynorskoppgåva di, og kva er riktig etter at du har retta? Kva vil du arbeide vidare med i nynorsk framover?
Det viste seg at elevane visste sjølve kva dei hadde skrive og korleis dei skulle formulere seg riktig, dette fekk dei fram i kommentarfeltet på Facebook, der dei reflekterte over eigen språkbruk og sette ord på det dei skulle arbeide vidare med. Slik lærte dei, ikkje berre av eiga gransking over eigne feil, men like mye av andre sin refleksjon, fordi dei såg kva medelevane skreiv. Vanlege bokmålsord som frem, man i staden for fram og ein, går att hos fleire, likedan må dobbel bestemming av substantiv og etterstilt eigedomspronomen repeterast, også bøying av sterke verb, merkeleg at så mange slit med bøyinga av verbet; å skrive. Det letnar på trykket at fleire slit med å oppnå dei same ferdigheitene, her vart det delt oppfatta og lært, den beste måten å lære nynorsk på. På Facebook, sjølvsagt!

Irriterende språk og "ord delings feil"

At elevene følger med i den aktuelle språkdebatten trenger verken vi norsklærere, Språkrådet eller kunnskapsministeren bekymre oss over. To aktuelle saker som ble kommentert i nyhetene og på sosiale medier nylig, gikk rett inn i de temaene vi holdt på med i norskfaget i VG3; om det som irriterer oss i språket og orddelingsfeil


Elevene måtte få dette med seg mens det var aktuelt. Norsk stod ikke på timeplanen denne dagen, derfor la jeg ut disse to lenkene på klassens fagside på Facebook, og elevene fikk tilgang til dem umiddelbart. Elevene er jo på Facebook, og gjett om elevene leste og kommenterte, kom med språklige tilbakemeldinger på språk som irriterte dem og på merkelige orddelingsfeil, dermed ble det norsktime på en dag norsk ikke stod på timeplanen.


Å poste noe på elevenes fagside på Facebook, viser hvor lett og aktuell Facebook er for å få faglig kontakt med elevene.

Digital tradering

Hadde eg hatt ei knappenål, hadde eg slept ho i golvet, eg hadde garantert høyrt ho falle, tenkjer eg medan eg hevar blikket frå eigen PC og ser på elevane mine som les Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr på kvar sin PC. Djup konsentrasjon og intens lesnad pregar klasserommet denne norsktimen, eventyrlesing digitalt på bokhylla.no, Noregs største digitale bokhylle med meir enn 40.000 nyare bøker på nett og om lag 8.500 eldre. Her er fortida henta inn i notida, heilt i tråd med “Tekstar i samtid og notid”, tema frå Grip teksten, læreboka for vidaregåande i norsk. Så lettvint og så greitt, lett i vekt og stort i omfang, her er bøkene, samtidsromanane og eventyra som Asbjørnsen og Moe samla inn og skreiv ned for at dei ikkje skulle forsvinne, men bli ivaretekne, digitalt tilgjengelege, eit nettsamarbeid mellom det moderne og det tradisjonelle.

Med eigen PC er elevane berre eit tastetrykk unna "Smørbukk", "Reveenka", "Oskeladden og dei gode hjelparane", "Mannen som skulle stelle heime" og "Gudbrand i Lia". Med utgangspunkt i læreplanmålet i norsk for VG1 “skal elevane kunne vurdere forteljemåtar og verdiar i eit representativt utval samtidstekstar samanlikna med tekstar frå norrøn og samisk litteratur, mytar og folkedikting frå fleire land”, ved mellom anna å gjera seg kjende med eldre forteljartradisjon og folkedikting som eventyra er ein del av. Her kjem fortida inn i samtida, der lesinga er digital og tema tradisjonelt, der vidareformidlinga i klasserommet skal vere munnleg og personleg med eigne variantar, ei praktisering av den munnlege traderingsprosessen.

Dei digitale objekta i fulltekst på nett er med på å ivareta den munnlege forteljinga som i eldre tider vart formidla gjennom den gode forteljarstunda. Sia mobilen, SMS, Facebook og ulike nettspel har sin eigen sjanger med korthistorier og vitsar av ulik kvalitet som fort går av moten og blir tapt, utan at seinare generasjonar går glipp av det store innhaldet, har dette teke over for den munnlege forteljartradisjonen som har halde seg i hevd i generasjonar, da underhaldninga var formidling av historier og samlinga personleg rundt eldstaden i huset; tidlegare tiders samlingspunkt, også kalla kveldssete, ei sosial samling der siste hand på dagens arbeid vart gjort kombinert med historier og siste nytt.

Ved å gje elevane i oppdrag å lesa eventyra digitalt, for så så velje ut eitt eventyr dei skulle attfortelje til heile klassen, var elevane med på å binde saman den tradisjonelle folkediktinga og munnlege overføringa til notida med bruk av moderne teknologi for å bli kjent med eldre tiders historier fortalt på folkemunne. Ved å attfortelje eventyra høgt i klassen, praktiserte elevane tradering på moderne vis, som vil seia at diktinga blir høyrt og oppattfortalt til andre og nye generasjonar. Ein levande forteljartradisjon oppfatta frå den digitale, høgteknologiske bokhylla, men attfortalt på tradisjonelt vis i klasserommet med eigne klassekameratar som levande tilhøyrarar. Kvar og ein hadde si historie å fortelje og kvar og ein fekk nye historier å vidarefortelje, der nye variantar vart skapa neste gong dei vart vidareformidla, ein levande traderingsprosess starta i det digitale klasserommet.

Trudde nokon at dagens digitale ungdom ikkje kan vere gode formidlarar av tradisjonelt stoff som folkeeventyr, mytar og segner? Ikkje etter desse elevanes digitale lesing og munnlege attforteljing, der dei digitalt henta tekstar frå folkediktinga som dei vidarefomidla på tradisjonelt vis, starta ved PC-en som ei digital tradering. Den munnlege forteljartradisjonen er høgst levande i det digitale klasserommet.

Nyheter på engelsk ved hjelp av digitale hjelpemidler

Et av læreplanmålene for vg1 engelsk er å presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser. Når jeg jobber med nyheter benytter jeg meg av en rekke digitale hjelpemidler.

For det første har jeg en mappe med lenker til en rekke engelskspråklige aviser og nyhetskanaler på klassens side på It's Learning. Der kan elevene gå inn hvis de for eksempel blir fort ferdige med andre oppgaver og de oppdaterer seg på den måten på dagens nyheter og får samtidig lesetrening.

Noe annet jeg bruker opptil flere ganger i uken er CNN Student News. Dette er ti minutters nyhetssendinger som er skreddersydde i form og innhold for elever. Nye sendinger produseres hver dag og de består av amerikanske og internasjonale saker. Da starter vi timen med å se nyhetene og følger opp med en diskusjon om noen av sakene.

Klassens Facebookside benyttes også til å legge ut nyhetssaker. Da leser elevene først artikkelen før de blir bedt om å kommentere saken skriftlig og eventuelt kommentere andres innlegg.

En annen nettside som er fin når det gjelder nyheter er BBC Learning English. Der finner man noe som kalles Words in the News som innebærer at man leser og/eller lytter til en nyhetssak. Under artikkelen finner man gloselister med ordforklaringer som også er lest inn. På denne måten kan man jobbe med både lesing, lytting, vokabular, uttale og intonasjon i tillegg til nyheter.

For å motivere til å følge med på nyhetene er også nyhetsquiz populært. Her bruker jeg både egenproduserte konkurranser som besvares i grupper eller nettavisenes egne ukentlige nyhetsquiz.

Menneskerettigheter i engelsktimene og på Facebook

Et av temaene i engelsk vg1 er The Road to Freedom der vi har fokus på menneskerettigheter, menneskerettighetsforkjempere og frigjøringskamper. Vi startet opp temaet med å ha en brainstorming i klassen om human rights og civil rights. Elevene fikk så utlevert hver sin artikkel i FNs menneskerettighetserklæring som de skulle skrive på Facebookgruppen. De måtte deretter lese opp sin artikkel og vi diskuterte hva de innebar. Her fikk elevene altså både lese-, skrive-og samtaletrening.

Vi gikk så igjennom en tekst i boka som omhandler Mahatma Gandhi, Nelson Mandela og Martin Luther King Jr.Vi så deretter utdrag av to av King's mest kjente taler som jeg hadde lagt ut på Facebook, I Have a Dream og I've Been to the Mountaintop, den profetiske talen han holdt dagen før han ble drept. Å vise disse talene på lerret, med høy lyd og i et mørklagt klasserom gjør inntrykk på elevene.

I de påfølgende timene skulle elevene jobbe spesielt med afroamerikansk historie fra Alabama til Obama og de skulle presentere kjente afroamerikanere.En av timene ble lagt opp som et slags rollespill der klassen ble inndelt i hvite og svarte elever, der de svarte ble fratatt en rekke rettigheter og ble behandlet dårligere enn de hvite. Her var jeg veldig bevisst på hvilke elever som fikk rollen som svart. Elevene fikk samtidig en innføring i de såkalte Jim Crow lovene (segregeringslover)ved bruk av Power Point.

Som en avslutning på temaet så klassen filmen Mississippi Burning som deretter ble diskutert i klassen. Klassen gikk så inn på Ku Klux Klans hjemmeside for å lære mer om deres aktivitet idag. Dette var ukjent og sjokkerende for mange av elevene.

Fokuset mitt mens vi jobbet med dette var å prøve og levendegjøre temaet, benytte varierte arbeidsmetoder og engasjere elevene og basert på tilbakemeldinger fra klassen tror jeg vi oppnådde dette.

A Christmas Carol på Facebook

Uken før jul jobbet klassen med Charles Dickens i engelsktimene. Vi gikk først gjennom en Power Point om Dickens med mest fokus på tiden han skrev i og om (Victoriatiden, den industrielle revolusjon) og Dickens som samfunnskritiker. Klassen så deretter den nyeste utgaven av A Christmas Carol og fikk beskjed om å være spesielt fokusert på hvilke områder i samfunnet Dickens kritiserte. Elevene fikk i lekse å skrive på Facebooksiden om temaer og budskap i A Christmas Carol og alle elevene gjorde leksa. Jeg tror det kan være motiverende at det blir veldig synlig for alle hvem som ikke har gjort leksa. Elevene reflekterte godt og hadde mange flotte tanker om hva som er viktig i forhold til våre medmennesker både i jula og resten av året. Noe av det de skrev ble brukt som utgangspunkt for en samtale i klassen om hva som er utfordringer ved vår moderne julefeiring og hvilke grupper i samfunnet som slett ikke ser på jula som årets høydepunkt, men som en spesielt tung tid.

En gammeldags julaften

For meg blir det ikke jul uten å ha delt "En gammeldags julaften" fra Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr med elevene. Jeg har pleid å lese hele eventyret for elevene, det tar ca én skoleime, men denne gangen leste elevene selv etter tur. Teksten er tilgjengelig på Bokhylla.no, slik at elevene hadde teksten digitalt på egne PC-er. Én og én leste et passe avsnitt, stoppet opp og valgte selv en medelev til å fortsette lesningen fra skjerm. Innimellom stoppet vi helt opp for å forklare vanskelige ord og snakke om tidsperiode og skikker. Elevene merket seg fort at framkomstmiddelet var hest og slede, og at åstedet for fortellingen var Kristiania.

Denne teksten ga meg anledning til å komme inn på rammefortelling og sjangertrekkene i sagn. I rammefortellingen er løytnanten fortelleren som må tilbringe julen i Kristiania etter sykdom og losjerer hos to jomfruer, hvor han feirer julaften. Sagnet kommer fram litt lenger ut i teksten, når Mor Skau forteller historien hennes mor fortalte, som utspant seg en julenatt i samme by, i Kristiania; om madam Evendsen som går til fropreken i kirken julaften og kommer i gudstjeneste med de døde. Det er denne historien som huskes fra "En gammeldags julaften", historien som skremmer barna og gir leseren frysninger nedover ryggen, der vi ser for oss de døde gripe etter kåpen da madam Evendsen forlater kirken, og at hun finner den igjen liggende istykkerrevet på kirketrappen. Man skal være hardhudet for ikke å grøsse av en slik historie. Det er noe marerittaktig over det å bli grepet etter i flukt, noe de fleste kjenner igjen fra egne drømmer, og nok noe av grunnen til at historien sitter i og huskes lenge etter at den ble fortalt. Rammehistorien om løytnantens sykdom og innlosjering hos de to jomfurer, som han kaller dem, blekner i forhold.


Etterpå snakket vi om jul og julaften,og elevene hadde mye å fortelle. Møte med gammel fortellertradisjon vekket minner om egen jul i moderne tid, med besteforeldre og reiser til fjerne strøk.

Dette ble nye fortellinger om nåtiden, om en annerledes jul med ridning på elefantryggen i Afrika, og tradisjonelle julehistorier om julenissen som ble avslørt og overraskende pakker. Asbjørnsen og Moe leses digitalt på skjerm, uten at stemning og historie forsvinner, men lever videre, ikke fra munn til munn, men digitalt fra skjerm til skjerm. Fortellingen er der fortsatt, og elevene trives både med det gamle og det nye. Slikt blir det skriverier på Facebook av.

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adjektiv er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Tilnærming til novelleanalyse på Facebook

"Abraham hogger ned Isak" er en novelle skrevet av Espen Haavardsholm som elevene leste i lekse og arbeidet med i norsktimen. Siden dette er en VG1-klasse, må tilnærmingen til teksten være forsiktig og nærme seg sjangeren novelleanalyse gradvis. Ofte inviterer skriveoppgavene på videregående til et kort handlingsresymé av den teksten som skal tolkes, derfor fikk elevene i oppdrag å skrive et kort referat på Facebook, der kommentarfeltet er egnet for kortere tekster, noe som er viktig for et referat som del av en større tekst.

Etter at alle var ferdig med handlingsreferatet, gikk vi over til neste oppgave på Facebook: Hva mener du er budskapet i novellen "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm? Ved å skrive selv og se hva andre skriver, blir elevene nødt til å tenke over spørsmålstillingen i oppgaveteksten og lære seg å ta stilling til en tekst de har lest. De ser og lærer av medelevers vurderinger, noe som bidrar til å utvide perspektivet deres på hva som kan komme fram i lesning av tekster, håpet er at de blir reflekterte og kritiske til egne og andres synspunkter og senere våger å gå inn i en faglig diskusjon.

Sterke verbhistorier

Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

Nynorskretting

Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.